Klovner vs moderne teater: Hva gjør sirkus og performance ulik?

To sider av samme mynt

Klovnen har fascinert publikum i over 250 år. Fra sirkusmaneger til moderne teatersaler, denne rollen har utviklet seg betydelig. Tradisjonelle sirkusklovner fokuserer på kostume, ansiktsmaling og klassiske komiske rutiner, mens moderne fysisk teater flører grenser mellom kunst og humor.

Den tradisjonelle sirkusklovnen er bygget på pantomime, enkle gjenstander og overreaksjon. Rødt nese, store sko og stripete drakt er ikonografien som barn verden over gjenkjenner umiddelbart. Denne stilen har røtter i commedia dell'arte og italiensk folketradisjon.

Moderne teaterkunstnere som jobber med fysisk komikk tar ofte utgangspunkt i samme teknikker, men legger til ett lag av sosial kritikk, absurdisme og eksperimentell form. De bruker sin kropp som kunstnerisk instrument på måter som ville framstå merkelig i en tresirkus.

Begge formene krever enorm disiplin og trening. En god klovn må beherske akrobatikk, musikalitet, timing og lesing av publikum.

Klassisk sirkushumor

Den tradisjonelle sirkusklovnen har klare regler og konvensjoner. Karakteren er gjerne enkel å forstå: en tåpelig figur som havner i stadig verre situasjoner, noe som får publikum til å le både av glede og sympati.

Komikken baserer seg på fysisk slapstick – ustyrtinger, absurde gjenstander og overdrevne bevegelser. Et klassisk klovneinslag kan være en ødelagt sykkel, en for stor bok eller en person som ikke kan passe gjennom en dør.

Sirkusklovner jobber ofte med andre artister – akrobater, rytter og dansere. Deres rolle er å skape lette pauser mellom de spektakulære numrene, samtidig som de holder publikums energi oppe. Barn elsker enkelheten: hvis klovnen faller ned, er det morsomt.

Denne stilen krever at kunstneren lærer seg klassiske rutiner og replikker. Mange sirkusklovner overtar roller fra sine forgjengere og fortsetter tradisjoner som går tilbake flere generasjoner.

Tall og trender

Den fysiske teaterscenen vokser raskt i Norge og verden. Flere nyutdannete performere velger fysisk teater over tradisjonell skuespilling, og festivaler dedikert til denne kunstformen spriker opp over hele Europa.

Fysisk teater redefinerer grensene

Moderne fysisk teater tar utgangspunkt i klovnens teknikker, men bruker dem til å uttrykke noe dypere. Kunstneren kan bruke slapstick til å belyse sosiale problemer, menneskelig isolasjon eller absurditeten av dagliglivet.

Regissører som Pina Bausch, Cirque du Soleil og mindre independent-teatre har vist at fysisk komikk kan være både kunstnerisk anerkjent og populært. En forestilling kan være både morsom og tankvekkende.

Moderne performance-kunstnere bruker ofte minimale kostymer og enklere scenografi. Der sirkusklovnen er gjerne lydlig (musikk, lyd), kan moderne teater arbeide med stilhet og subtile bevegelser.

Denne tilnærmingen gir kunstnerne mer frihet til å eksperimentere. Hva hvis klovnen ikke bare er en tåpe, men også en forfølger? Hva hvis fallen ikke er en uhell, men en metafor for kollaps?

Ulike publikumserfaringer

Foreldre som tar barn til sirkus, søker gjerne enkelt underholdning. Barna skal le, bli underholdt og få et minne som varer. En god sirkusklovn på et familiearrangement oppfyller nettopp det.

Mennesker som går på fysisk teaterfestivaler eller småbyscenerier, søker ofte noe mer intellektuelt. De vil bli utfordret, bevegd og gjøre seg opp meninger.

Begge publikumstyper får noe verdifullt. Det er ikke et spørsmål om hvilken som er «bedre» – det er bare ulike behov og smaksretninger. En 4-åring trenger ikke subtil samfunnskritikk; hun trenger et rødt nese som gjør det morsomt.

Og faktisk: mange moderne teaterkunstnere framfører også på scener hvor barn er velkommen. Det er fullt mulig å være både humoristisk tilgjengelig og kunstnerisk ambisiøs.

To former for samme kunstnerskap

Sammenligningen mellom tradisjonell sirkuskomikk og moderne fysisk teater er ikke en kamp om hvilken som er best. De er to uttrykksmåter for det samme: menneskets evne til å kommunisere gjennom kroppens språk.

Begge former krever måneders eller års trening. Begge former kan få publikum til å le, undre seg eller føle noe dypt. Og begge former er fortsatt levende kunstformer som trekker publikum.

For familier og unge som vil utforske dette: prøv begge deler. Besøk en sirkusforestilling med en klassisk klovn, og besøk også en moderne teaterfestival. Du vil oppdage at grensene er mindre stive enn du kanskje trodde.

Og kanskje oppdager du at klovnen inneni deg selv ikke er død – bare transformert.