Vi lærte fysisk komikk på 4 timer — sånn var det

Hvem kan blitt klovn på fire timer?

Voksne mennesker har ikke mye tro på sin egne evne til komikk. Vi mener komikk er noe som kommer fra et talent man eller ikke har. Dette stemmer ikke. Vi deltok på et klovnekurs og lærte at fysisk komikk er en ferdighet — som dans eller tegning — som kan læres og øves.

Kurset var ledet av Klaus Birkeland fra Circus Ascus. Han har undervist i fysisk komikk i 15 år og har jobbet både på sirkus og teater. Kurset var fire timer. Vi var syv testpersoner, alle med normal bevegelsegevne og null erfaring.

Resultatet: Vi alle kunne gjøre enkle komiske numre på slutten av dagen. Ingen var «naturlig» komiker — alle var likt usikre til å begynne med. Men alle lærte. Her er hva som fungerte.

Tall og trender

Klovner er en mindre profession i Norge, med et estimat på 200-300 aktive klovner fordelt på sirkus, teater, barneselskaper, og street performance. Interessen for sirkuskunst og scenekunst generelt har blitt mindre siden 1980-tallet, men den er stabil.

Time 1: Ansiktsuttrykk og timing

Klaus startet med ansiktsuttrykk. En klovn sitt viktigste verktøy er ansiktet. Vi praktiserte å lage ekstreme ansiktsillusjoner — overdreven overraskelse, tristhet, fornøyelse. Han lærte oss at timing er alt: ikke bare hva du gjør, men HVOR LENGE du holder det. Et ansiktsuttrykk holdt en halvsekund ser dårlig ut. Holdt tre sekunder blir det komisk. Det handler om forventning og påventing.

"Klovnskap er ikke om å være morsom — det er om å lese publikum og forstå rytmen av latter. Når publikum ler, stopper du og gir dem tid til å le. Når de slutter å le, gjør du noe nytt."

Time 2-3: Faller og slapstick

På en yogamatte lærte vi hvordan man faller uten å skade seg. Det er en ferdighet. Du må fordele vekten ditt, rulle riktig, og ikke bruke hendene (som er den naturlige instinkten). Vi praktiserte å falle bakover, framover, på siden — alltid trygt, alltid med kontroll.

Deretter kombinerte vi ansiktsuttrykk med faller. En kollega faller, og samtidig gjør hun et ansiktsuttrykk som sier «Det var ikke planlagt!» Publikum ler ikke av fallet alene — de ler av kombinasjonen. Vi lærte også slapstick-numre: hvordan å tilsynelatende ikke treffe noen mens du gjør det — eller treffe hard mens du ser ut som ingen kontakt. Alt er illusjon.

Time 4: Lite opptreden

Siste timen laget Klaus små numre og lot oss opptre for hverandre. En testperson fikk instruksjonen «Du er en meget, meget høy mann som prøver å gå gjennom en dør som er for lav.» Hun gjorde det perfekt — ansiktsuttrykk som viste frustrasjon, kropp som justerte høyden, faller og latter fra publikum. En annen skulle være en djevil som prøvde å frykte mennesker, men bare skapte latter i stedet.

Alle sju testpersoner opptradte et lite nummer på 1-2 minutter. Ingen var «naturlig» morsom. Alle var på grensen til skjemmelse. Men alle lyktes i å få publikum til å le. Det var ikke lett — det var arbeid — men det var lærerikt.

Vil vi være klovner?

Nei. Men vi respekterer klovner langt mer nå. Fysisk komikk er vanskelig. Det krever timing, selvtillit, og evne til å lese publikum. En god klovn er kunstner på lik linje med en danser eller skuespiller.

Ville vi gjøre kurset igjen? Ja. Det var et av de sjeldneste treningskvalitetene vi har gjennomgått — vi ble tvunget til å gjøre noe som var på grensen til ubehagelig og oppdaget at ubehag er hvor læring skjer.