Klovner vs. fysisk komikk

To veier til moro

Både klovner og fysisk teater bruker kroppen sin som sitt primære verktøy for å underholde og få mennesker til å le. Men de er ikke det samme, selv om mange tror det. En tradisjonell klovn, med store skoer, rød nese og farget hår, er en spesifikk kunstner som spiller en karakter og ofte bruker verbal humor blandet med fysisk tull. En utøver av fysisk teater derimot, bruker kroppen sin som en meditativ kunstform for å formidle emosjonell eller absurd narrativ, ofte uten ord. Å forstå forskjellen mellom disse to kunstformene gir innsikt i hvordan humor og menneskelig kommunikasjon fungerer.

Klowns klassiske karriere

Klovnen som figur har en lang historie, men moderne klovner slik vi kjenner dem i dag, oppsto egentlig på 1700- og 1800-tallet, særlig i Frankrike og sirkus. Den tradisjonelle klovnen er som regel en karakter - med kostyme, maske og scenepersonlighet som skiller seg helt fra hvordan klovnen fungerer utenfor scenen. Karakteren oppfyller gjerne arketyper som «the tramp» (tigger-klovnen), «the auguste» (tøysklownen som alltid gjør noe galt), eller «the whiteface» (den «høfliges» klovnen). Disse karakterene bruker verbal humor, gjerne parodier over menneskelig oppførsel, samt slapstick og fysiske trikks for å få folk til å le.

Tall og trender

Sirkus og scenekunst viser endringer i popularitet:

Fysisk teater som kunstform

Fysisk teater som en erkjent kunstform er betydelig nyere - det oppsto som en egen bevegelse i 1960-70 årene, særlig gjennom pionerer som Jacques Lecoq i Frankrike. Fysisk teater handler om å bruke kroppen som det primære uttrykket, ofte med minimal eller ingen verbal kommunikasjon. En forestilling med fysisk teater kan være helt stille, eller ha musikk eller lydbilder, men karakterene kommuniserer gjennom bevegelse, ansiktsuttrykk og fysisk interaksjon med miljøet. Formålet er ofte ikke bare å få folk til å le, men å berøre dem emosjonelt eller få dem til å reflektere over menneskets tilstand.

"Fysisk teater er poetry in motion. Klovner forteller vitser. Det er ikke bedre eller verre, bare fundamentalt annerledes."

Der grensene blures

I dag er grensene mellom klovn og fysisk teater ikke alltid klare. Mange moderne klovner bruker minimal dialog og fokuserer på fysisk komikk inspirert av fysisk teater. Omvendt bruker noen fysisk-teater utøvere komisk karakterer som minner om klassiske klovner. Moderne sirkuser som Cirque du Soleil blander begge tradisjonene - de har karakter-basert komikk som har både verbal og fysisk elementer, samt dansere og artister som oppfører rent fysisk teater-inspirert arbeid. Så i praksis, selv om det er teoretisk distinkt, oppfatter publikum disse kunstformene som et spektrum snarere enn to helt separate kategorier.

To hjerteslag av underholdning

Både klovn og fysisk teater representerer menneskets uendelige kreativitet i å underholde hverandre. Klovnen er den som spiller en rolle og forteller historier med både ord og handling. Den fysiske teater-utøveren er diktatoren av fotokunst, der kropp blir språk. For barn kan en klassisk klovn være perfekt - klart, morsom og engasjerende. For voksne kan fysisk teater være mer refleksivt og kunstnerisk. Og for alle kan en moderne kunstner som blander begge tradisjonene være det beste av begge verdener.