Slik er det å være klovn i pandemi-tiden

En klovn, tre historier, og mye latter

Under pandemien trodde mange at klovnenes dager var forbi. Alle lukkede, alle arrangementer avlyst, alle mennesker sperret inne. Men det motsatte skjedde: Klovner kom til sitt element igjen. De lærte seg Zoom, de stilet til kjøpesenter og hager for små fester, de fant nye måter å gjøre mennesker lykkelig på.

Og det var ikke noe ironisk, nedslaget eller pessimistisk ved det. Det var genuint menneskelighet — enkle mennesker som bruker sitt håndverk til å gi andre en grunn til å smile.

I dag møter vi tre profesjonelle klovner som kan fortelle hva som driver dem, hvordan de overlever økonomisk, og hva som gjør at deres arbeid fortsatt — og kanskje nå mer enn noen gang — er viktig.

Per Rød Nesen og livet i sirk

Per (ikke hans virkelige navn) har vært klovn i 25 år. Han jobber både til barnefester, firmaarrangementer og han er en del av en mindre sirkusforsamling som turnerer rundt i Norge hver sommer.

«Jeg elsker det å se ansiktene på barn når jeg lager latter,» sier han fra sin garage i Lillehammer, hvor han lager rekvisitter — store sko, lange nese, og uendelig mange knep og triks. «I en verden som blir tyngre og tyngre, er det en privilegie å være den som skaffer latter.»

Under pandemien fikk Per brukt sin kreativitet på nye måter. Han var med på å planlegge drive-in-opptrinn fra parkeringsplasser, han lagde videokonsert for isolerte barnehjem, og han lærte seg å bruke rekvisitter på Zoom på måter som faktisk fungerte.

«Det som overasket meg mest under koronatida var at mennesker virkelig trengte latter. Vi hadde kanskje aldri sluppet det hvis verden hadde vart normal.»

Anja Blomkvist — fysisk komikk som språk

Anja Blomkvist fra Oslo er annerledes fra Per. Hun kommer fra teater-bakgrunn og behandlet klovnekurs som en utdanning i menneskelig kommunikasjon. For henne er fysisk komikk ikke bare latter — det er et språk.

«En god klovn er en veldig god observer,» forklarer hun. «Jeg ser hvem som trenger oppmerksomhet, hvem som er sjenert, hvem som ønsker å være del av skuespillet. Og jeg tilpasser meg til dem — jeg jobber med dem, ikke mot dem.»

Anjas spesialitet er sosialt samvær og teambuilding for bedrifter. Hun jobber med HR-folk til å bruke klovneri som verktøy for å bygge psykologisk sikkerhet på arbeidsplassen.

«Når en toppsjef ser sin eimedleder falle av en sykkel eller bli sluppet med sealong, skjer det noe med maktdynamikken. Plutselig er vi alle mennesker, ikke stillingtitler. Og det er da det reelle arbeidet kan begynne.»

Mohammed Hassan — fra mannskap til minst på enhjøling

Mohammed Hassan fra Bergen har en helt tredje tilnærming. Han er klovn som spesialiserer seg på enhjøling — han kjører rundt på en sykkel med kun ett hjul mens han deler sanger, historie og enkle magiske triks.

«Enhjøling er fysikk, er det,» forklarer han med et bredt smil. «Men jeg bruker fysikken som et middel til å dele glede og skape forbindelse. En barn ser meg på enhjøling og tenker 'hvis han kan gjøre DET, så kanskje jeg kan gjøre noe vanskelig også.'»

Mohammed kom fra en karriere som mannskap i skipsindustrien, men sa opp då han var 35 for å følge sin drøm om å være klovn. Det var klokt valg: I dag jobber han hele året rundt — både til barnefester, turistattraksjoner, og han har nettopp signert en kontrakt med et eventselskap.

«Jeg tjener ikke millioner, men jeg tjener nok. Og jeg har noe som mange arbeidstaker ikke har — jeg blir oppsøkt, jeg blir verdsatt, og jeg får beskjed at jeg har gjort en dag bedre. Det er ikke penge verdt.»

Tall og trender

I Norge jobber det omlag 80–100 profesjonelle klovner — mange som frilanser, noen som ansatt. Under pandemien falt inntekter for mange, men trenden nå er at etterspørselen er tilbake og sterkere enn før. Barnepsykologer bekrefter at senere år har vektet betydningen av latter og fysisk lek for barns mentale helse.

Barnepsykologe bekrefter: Latter kurerer

Dr. Berit Røkke, barnepsykolog ved Oslo Universitetssykehus, har forsket på effekten av latter og fysisk play på barn.

"Latter er blant de viktigste psykologiske mekanismene vi har for å håndtere stress. Når en barn ser en klovn, når de ler og spiller, så aktiverer de parasympatiske nervesystemet — det samme systemet som aktiveres når de sover eller slapper av. I en verden som blir stadig mer digital og stille, er fysisk komikk en kur som vi dessverre underestimerer."

Klovnenes framtid: Digital og fysisk

I 2027 og videre ser klovnene nye muligheter. Noen begynner å kombinere tradisjonell klovneri med interaktiv digital opplevelse — VR-sirkus, augmented reality-magisk triks, og streamet opptrinn.

Men det sentrale blir alltid det samme: Møtet mellom mennesker. En klovn på Zoom er ikke det samme som en klovn som står foran deg og kan plutselig stjele nesen din eller falle over.

Og det er akkurat der verdien ligger. I en verden av automation og algoritmer, er det menneskelige møtet som rares gjennomføring — og klovner er møte-eksperter. De vet hvordan du knytter mennesker sammen, hvordan du gjør folk lykkelig, og hvordan du skaffer latter på de dagene når verden føles for tungem.

Så ta vare på dine lokale klovner. De er ikke bare underholdere — de er psykologer, sosiale ombudsmenn, og beskyttere av menneskehetens rett til å le.