Slik ser lokalpolitikken ut i 2027

Kommunens rolle blir viktigere

Lokalpolitikken får større betydning for næringslivet enn de fleste innser. Den kommune du bosetter deg i, påvirker direktørinntekten gjennom skatten du betaler, oppveksten til dine barn gjennom skolene som tilbys, og mulighetene du har for å starte bedrift gjennom hvilke næringsfriendly politikker som er på plass. Mens sentral politikk er det som dominerer nyhetene, er det ofte kommunalpolitikken som påvirker hverdagen mest.

I denne analysen ser vi på hvor den lokale politikken i Norge er på vei, og hva det betyr for gründere, fagfolk og næringsliv de neste årene.

Tall og trender

Kommunale inntekter og utgifter vil bli en stadig mer sentral debatt i norske kommuner.

De største utfordringene

Den første utfordringen er demografisk. Mange kommuner, særlig på bygda, sliter med befolkningsnedgang. Unge mennesker drar til større byer og universitet, og det skaper en spiral av mindre skatteinntekter, som igjen gjør det vanskeligere å opprettholde tjenester. Dette demotiverer igjen flere mennesker fra å bli boende eller flytte dit. For en gründer som vurderer hvor han skal slå seg ned, virker slike kommuner mindre attraktive.

Den andre utfordringen er digitalisering og infrastruktur. Bredbåndsutbyggingen har gått bedre de senere årene, men det er fortsatt områder i Norge uten god internettdekning. For en moderne bedrift som er avhengig av høy fart og stabil forbindelse, er dette utilgjengelig.

"Hvis din kommune ikke investerer i digital infrastruktur og næringsvennlige vilkår, mister du jobber til konkurrerende kommuner. Det er såenkelt og såharskilt."

Nye muligheter dukker opp

Noen kommuner har faktisk skjønt dette, og de jobber aktivt for å tiltrekke seg bedrifter og folk. Et godt eksempel er mange kystkommuner som har satset på reiseliv og blåøkonomien. En kommune som Tromsø har blitt et sentrum for reiselivindustri, forskning og teknologi. Der er det blitt boligtørke og høy boligpriser, som igjen attraher flere bedrifter.

En annen trend er desentralisering av offentlige arbeidsplasser. Staten har de siste årene opprettet flere statlige arbeidsplasser i mindre kommuner som en måte å styrke lokaløkonomien. En kommune som Lillehammer har for eksempel fått flere statlige arbeidsplasser, som har trukket både fagfolk og gründere til området.

Skatt og gründervilkår

For en gründer som starter bedrift, er kommunens holdning til selvstendig næringsdrivende og små bedrifter avgjørende. Noen kommuner har dårlige næringskontorer, tungvint byråkrati og høyt kommunalt gebyr. Andre kommuner har gjort det enkelt å starte bedrift, tilbyr mentorskap og rask prosessering av søknader. Denne difference kan være avgjørende for om en gründer velger å bosette seg i kommune A eller kommune B.

Også gjeldsgraden til kommune påvirker. En kommune med høy gjeld må ofte spare på investeringer i vei, vann, avløp og andre tjenester. Det gjør det dyrere å etablere bedrift der.

Hva blir fokus i 2027?

I løpet av de neste årene forventer vi at flere kommuner vil skjønne at de må konkurrere aktivt om innflyttere og næringsliv. De kommuner som klarer det beste, vil bli enda større og rikere, mens mindre dynamiske kommuner vil få det enda tøffere. Vi vil se merarbeid for kommunal digitalisering, fordi bedriftene forventer digital saksbehandling og enkel dialog.

Grønt næringsliv og bærekraft vil også få større fokus. Kommuner som ligger godt til for fornybar energi, eller som har potensial for industri innen elektrifisering eller grønne transportløsninger, vil få fordeler. En kommune som Nordvik i Finnmark kan for eksempel bli et energihub for industriell elektrifisering og batteriproduksjon.