Kompetansemangel i norsk arbeidsliv 2025

Hva sier NAVs bedriftsundersøkelse 2025?

Hvert år gjennomfører NAV sin store bedriftsundersøkelse blant norske virksomheter. I 2025 deltok 11 311 offentlige og private virksomheter fra hele landet – undersøkelsen er Norges største av sitt slag. Resultatet er klart: norske virksomheter mangler fortsatt 39 000 personer, selv om dette er nær en halvering fra rekordåret 2022.

21 prosent av virksomhetene rapporterer at de har hatt problemer med å rekruttere i løpet av de siste tre månedene – en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2024. Den gode nyheten er at presset på arbeidsmarkedet er noe lavere. Den dårlige er at strukturelle mangler innen spesifikke yrker og kompetanser er vedvarende og alvorlige.

Hvilke sektorer og yrker mangler folk?

Kompetansemangelen er ikke jevnt fordelt. Slik ser mangelen ut fordelt på sektor og utdanningsnivå:

• Helse- og sosialtjenester: Størst absolutt mangel med 11 450 personer. Særlig mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere, leger og spesialpedagoger.
• Teknologi og IT: Stor mangel på ingeniører, IT-spesialister, dataanalytikere og cybersikkerhetseksperter.
• Bygge- og anleggsbransjen: Mangel på fagarbeidere med fagbrev innen tømrer, rørlegger, elektriker og betongfag.
• Undervisning: Lærere, særlig i realfag og yrkesfag, er etterspurt over hele landet.
• Mekaniske fag: Mangel på industrimekanikere og CNC-operatører, særlig i Innlandet og Nord-Norge.
• Om lag 40 prosent av mangelen er i yrker som krever høyere utdanning, mens yrkesfag med fagbrev utgjør den største enkeltgruppen.

Tall og fakta fra bedriftsundersøkelsen

Nøkkeltall fra NAVs bedriftsundersøkelse 2025:

Årsaker til kompetansemangelen

Kompetansemangelen i Norge skyldes et samspill av faktorer. For det første er det et mismatch mellom utdanningssystemets produksjon og arbeidslivets behov: for mange tar generalistutdanninger, for få tar yrkesfag. Andelen som fullfører yrkesfaglig videregående opplæring og tar fagbrev har ikke økt nok til å møte behovet.

For det andre bidrar den demografiske utviklingen: en aldrende befolkning betyr at det vil bli relativt sett færre i yrkesaktiv alder. Den tredje faktoren er omstilling: digitalisering og det grønne skiftet skaper ny etterspørsel etter kompetanse som ikke finnes i tilstrekkelig mengde. Og for det fjerde er geografisk mismatch et problem – mangelen er størst i distriktene og Nord-Norge, mens de ledige i stor grad befinner seg i byene.

Hva gjøres for å løse problemet?

Både myndigheter og næringsliv iverksetter tiltak for å tette kompetansegapet. Regjeringen satser på Kompetansereformen og økt kapasitet i fagskolene. NHO og LO samarbeider om trainee-programmer og lærlingordninger.

"Det er stor mangel på folk med fagbrev. Dette er en av de største utfordringene for norsk næringsliv i årene fremover, og vi må sette inn mye sterkere tiltak for å rekruttere til yrkesfag."

Konsekvenser av kompetansemangel

Konsekvensene av vedvarende kompetansemangel er alvorlige. For den enkelte virksomhet betyr det tapte inntekter, økt arbeidsbelastning på eksisterende ansatte og i verste fall at man ikke kan ta på seg oppdrag eller yte forsvarlige tjenester. I helsesektoren er konsekvensene særlig alvorlige – manglende helsepersonell går direkte ut over pasientsikkerheten.

For samfunnet som helhet bidrar kompetansemangelen til å begrense vekstpotensialet i norsk økonomi. Virksomheter som ikke finner kvalifisert arbeidskraft, investerer mindre og innoverer saktere. Mangelen på lærere svekker utdanningskvaliteten og kan i neste omgang bidra til at fremtidige generasjoner er dårligere rustet til arbeidslivet.

Veien fremover

For å redusere kompetansemangelen i norsk arbeidsliv kreves tiltak på flere fronter. Skolen må bli flinkere til å veilede elever mot yrker der det er behov. Lærlingordningen må styrkes, og det må lønne seg for bedrifter å ta inn lærlinger. Voksenopplæring og omskolering må gjøres mer tilgjengelig og fleksibel.

Innvandring er en annen ressurs som kan bidra til å redusere mangelen – men da er det avgjørende at kompetansegjenkjenning og godkjenning av utenlandsk utdanning fungerer effektivt. Mange innvandrere med relevant kompetanse bruker unødvendig lang tid i godkjenningsprosessen. Et mer smidig system for godkjenning av utenlandske utdanninger og fag ville raskt tilføre arbeidslivet nødvendig arbeidskraft.