Kontorvakuum på høyeste nivå — Fra fabrikk til A4

En fabrikk blir til et innovasjonssenter

Jeg besøker Grünerløkka en fredag formiddag for å møte prosjektleder Hanne Kristoffersen i Olav Thon Eiendom. Hun skal vise meg hva som skjer når gamle lagerbygninger blir til moderne kontorkomplekser. Jeg er nysgjerrig på hvordan dette helt gamle bygget blir relevante igjen.

Bygningen vi skal se på, ble bygget i 1967 som mekanisk verksted. I dag er det under omfattende ombygging, og skal snart åpne som kontor- og loft-space for startups, kreative folk og skapende næringer. Det er helt transformert fra sitt opprinnelige formål.

Hanne leder ombyggingen med et team på cirka femti personer. Det er komplekst arbeid som krever både fysisk kraft og ekstremt finfinesse når du skal bevare karakteren samtidig som du moderniserer.

Tall og trender

Markedet for kontorlokaler i Oslo har endret seg dramatisk siden corona-pandemien. Fleksible loft-kontorer med høye tak og naturlig lys er nå mest ettertraktet, mens tradisjonelle åpne kontorlandskap har falt i popularitet.

En dag på byggeplassen

Jeg møter Hanne ved åtte på morgen ved inngangen. Hun viser meg arkitekttegningene på en iPad og forklarer visjonen detaljert. Den gamle fabrikken skal bli 15 000 kvadratmeter med alt fra små to-personers private celler til 500-kvadratmeter åpne arbeidsarealer. Det skal være luft, lys og rom for sammarbeid.

"Vi vil skape plasser hvor innovation oppstår naturlig. Ikke bare en annen kontorbygning, men et ekte økosystem for små bedrifter og talenter som vil vokse og møte andre mennesker."

Og så er det ikke alt som er simpelt

Mens vi går rundt bygningen, viser Hanne meg områder som fremdeles er under hard konstruksjon. Det originale betong-fundamentet må forsterkes med moderne teknikker, og asbestkontaminering fra 1960-tallet må håndteres veldig forsiktig av spesialiserte firmaer.

Elektrikk og rørleggerarbeid er enorme oppgaver som tar lang tid. Den gamle fabrikken ble aldri designet for moderne kontorkrav — gigantisk strømforbruk, komplisert vannbehov, avansert ventilasjon og luftkvalitet.

Arkitekten har funnet kreative løsninger. Gamle maskinstammer blir til dekorative søyler, og industrielt design fra fabrikk-tiden blir til designelementer som gjør plassen fantastisk attraktiv.

Hva skjer når det endelig åpner?

Håndverkselskaper, IT-selskaper og designfirmaer har allerede tegnet kontrakter for omkring 60% av arealet. Byggingen er estimert ferdig i juni 2025, og leietakere kan flytte inn kort tid etterpå.

Hanne sier at målet ikke er maksimal fortjeneste per kvadratmeter, men å skape et levende miljø hvor virksomheter kan vokse og trives. Derfor tilbys fleksible kontrakter som ikke låser deg til fem år, og delte møterom og kafeteria hvor leietakere møtes.

Det er en interessant strategi i et marked som ofte handler om kortsiktig profitt og maksimal utbygging. Men Hanne mener at byggningers langlevende verdi ligger i lokalmiljøet og tilliten hun oppbygger.

En by i rask endring

Mens jeg forlater byggeplassen, tenker jeg på hvor mange slike prosjekter som pågår i norske byer akkurat nå. Det er en stille revolusjon — gamle fabrikker, lagre og verksteder blir til innovasjonssentre.

Hannes historie forteller noe fundamentalt om Norge i dag. Vi evner å se verdien i det gamle og omforme det til noe helt nytt og relevant. Det krever både massiv kapital, stor visjon og utrolig tålmodighet over tid.

I juni skal jeg tilbake og ta en kaffe på det samme stedet. Da skal det være fullt av mennesker som drømmer og bygger sine egne små imperier i en loft med gamle murstein.