Norges skjulte havskatter: koraller og maneter i norske farvann

En verden vi næsten ikke vet om

Under norske fjorder og langs Kontinental-sokkelen ligger et helt økosystem som de fleste nordmenn aldri kommer til å se. Koraller som er eldre enn middelalderen, maneter i alle farger, og tiere av tusenvis av arter virvelløse dyr som holder økosystemet i gang. Norges havbotn er en av verdens fineste ressurser for marinebiologi — og den blir truet av klimaendringer, tråling og forurensning.

I de siste årene har dykking-interesserte fått muligheten til å se noe av dette med sine egne øyne. Og vitenskapen har gjort store fremskritt i å forstå hva som finnes der nede.

La oss dykke ned i hva som lever i norske farvann, og hvordan vi kan beskatte det som gjenstår.

Tall og trender

Korallene: noen av Europas fineste

Norge har over 180 korallareter, mange av dem dypt på kontinentsokkelen. Roten-korall, som vokser i koloner som små trær, finnes på dyp fra 200 til 2000 meter. Noen av disse koralldyrene er over 4000 år gamle — eldrer enn norske mennesker har bodd her.

Lophelia pertusa er den viktigste korallarten i norske farvann. Det lager såkalte 'cold-water reefs' som mange andre arter avhenger av. Problemet? Storbåt-tråling og klimaendringer truer disse økosystemene alvorlig. En enkel trålergang kan ødelegge koralldyr som har brukt århundreder til å bygge.

Det positive? Norge har begynt å verne omkring korallevner, og flere områder er nå fredel. Det gir håp om gjenvekst.

Maneter: vakre, gjengjerrige og spennende

I norske farvann finnes omkring 30 manetarter, fra den lille og gjennomskinnelige Aurelia aurita til den større og fargerikere Cyanea capillata. Den gigantiske Løvemaneten (Cyanea) kan bli så stor som en bil, og har fangarmer som kan strekke seg 30 meter.

Maneter har eksistert i over 500 millioner år — de er gamle som dinosaurer. De er omkring 95% vann, og deres enkle biologi gjør dem ekstremt effektive som rovdyr. En eneste løvemanet kan spise tusenvis av fiskeegg på en dag.

For mennesker er de både vakre og skummle. De fleste er harmløse for badende, men noen arter kan stinge. Det beste er respekt og avstand.

Dykking til norske koralløkostemer

I dag er det mulig å dykke til koralløkosystemer i Norge — ikke til de dypeste, men til områder i 60–200 meters dyp. Selskaper som tilbyr dette har gjort det mulig for sivilpersoner å se disse verdensarvene med sine egne øyne.

Dykking til slike dyp krever sertifikasjon og erfaring. Du må være forberedt på kaldt vann, sterke strømmer og dårlig synlighet noen ganger. Men belønningen? Du ser noe som få mennesker noensinne vil se.

En annen måte å oppleve det på er gjennom undervannskameraer og dokumentarer. Havforskningsinstituttet filmer regelmessig disse områdene for forskning, og noen av disse filmene er tilgjengelige på nett.

Trusler og håp

Klimaoppvarming endrer temperaturen og saltinnholdet i norske hav. Korallene vokser sakte, og økte vanntemperaturer kan stresse dem. Tråling for dypvannskalmar og annen fisk skader koralldyrene direkte. Forurensning senker seg ned fra overflaten.

MEN: Norge har reagert. Vi har fredningsområder, vi har forskning, vi har interesse. Havforskningsinstituttet arbeider på høyt nivå for å forstå og beskytte disse systemene.

Hvis du bryr deg — og det bør du — kan du støtte organisasjoner som jobber for marinvernе, velge bærekraftig fisk, og spre word om hvor viktig norske havfarvann er.