Koraller, maneter og virvelløs vitenskap under vann

To helt forskjellige skapninger

Folk forveksler ofte koraller og maneter, men de er faktisk om enn så langt fra hverandre biologisk som en mann og en steinur. Koraller er dyr som lever fast på havbunnen, som et slags levende tre — de vokser, de reproduserer, de lager struktur. Maneter er fritt flytende sjøfar som pulserer gjennom vannet som levende ballonger. De oppstod fra helt forskjellige stammefader, og de løser problemene med å eksistere i havet på helt ulike måter.

Likevel deler de noe: de begge er cnidaria, en dyregruppe som er blant de eldste på jorden. De begge har nematocyster — spesielle cellersom kan sprøyte gift. Men der likhetene stopper, starter de radikale forskjellene.

Koraller — det faste og det byggbare

En koralldyr er faktisk en liten polyp — et dyr som ligner på en anemone i miniatyr, med armer som fanger småkryp fra vannet. Men koraller lever ikke alene. Hundrevis eller tusenvis av korallpolyper lever sammen i en koloni, og sammen bygger de et skelet av kalsium-karbonat som blir til korallrevet vi alle vet og elsker.

Korallrev er ikke bare vakker — det er også en av planetens viktigste økosystemer. Omtrent 25 prosent av alle marine fisker er avhengig av korallfritid på et eller annet punkt i livet sitt. Korallrevene betyr også mye for mennesker — de beskytter kyster mot stormer, de gir mat og inntekt til millioner av mennesker, og de er en kilde til medisiner. Et koralrev er som et sted under vann — fantastisk kompleks og fantastisk verdifull.

Maneter — møte den drivende nomaden

En maneter er mye enklere enn en koralldyr. Det har ingen hjerne, ingen hjerte, ingen blod. Det er omtrent 95 prosent vann. Det som holder den sammen er en gelé-aktig substans som omgir en enkel og elegant kropp. Og likevel navigerer maneter gjennom havet med en eleganse som er måpelig.

Maneter har eksistert i over 500 millioner år. De var her før dinosaurer, og de overlevde stjerneimpakten som utslettet dinosaurer. De har 24 av 360-graders øyne-tilsvarende organer, noe som gjør dem i stand til å se verden på en måte som er svært annerledes enn mennesker. Og det er ikke sant at maneter ikke har hjerner — de har et enkelt nevronettverk som tillater dem å reagere på omgivelsene.

Tall og trender

Både koraller og maneter er under stress fra menneskelig påvirkning. Koralrev dør på grunn av temperaturøkning og syring i havet. Maneter blomstrer under de samme forholdene.

To skapninger i krise

Klimaendringene gjør noe dødelig for koraller: temperaturøkningen får dem til å «bleike» — de får ut symbiontalger som gir dem fargen og mye av energien. Hvis temperaturen blir for høy for lenge, dør korallen. Det har skjedd over hele verden, og det skjer hurtigere og hurtigere.

Men maneter trives under disse forholdene. Varmere vann, mindre oksygen, færre konkurrenter (fordi de skal dø) — det er perfekt for maneter. Det betyr at vi risikerer å få mindre og mindre koralrev, og mer og mer maneter. I praksis bytter vi ut et komplekst økosystem med en enkel en. Det er en krise som ikke får så mye oppmerksomhet som den burde.

"Vi mister korallevene raskere enn vi kan dokumentere dem. Og samtidig ser vi okeanene fylt opp med maneter. Det er ikke et naturlig skifte — det er et symptom på et helt jordisk system som blir ubalansert."

Opplevelsen av koraller og maneter fra vannet

Hvis du dykker for å se koraller, er de beste stedene i verden Stora-Barrierrevet i Australia, eller kanskje de mindre men intakte revene i Raja Ampat i Indonesia. En tur til et koralrev er noe du ikke glemmer — du ser farger og forplantninger som nærmest ikke eksisterer på landet. Kostnaden varierer, men en typisk dykkertur ligger på 30-100 dollar.

Hvis du treffer maneter mens du dykker, er det ofte uønsket — de kan stikke deg. Men i noen deler av verden, som i Palau, finnes det «gulne maneter» som har evolvert til å ha svakere gift, og som man kan svømme blant helt trygt. Det er en helt surrealistisk opplevelse — å være omgitt av tusenvis av disse levende ballongene som pulserer rundt deg. Både korallevene og manetane-møter er verdt opplevelsen, men av helt ulike grunner.