Koreansk og asiatisk kinokunst dominerer kinosalen verden over

En stille revolusjon i kinosalen

For bare noen år siden var asiatisk film noe man måtte søke aktivt etter på kjente filmfestivaler eller spesialiserte kinoer. I dag? Koreanske thrillere, japanske animasjoner og kinesiske eposfiler står på norske kinosalenes hovedplakater. Noe har endret seg fundamentalt i hvordan verden konsumerer og verdsetter film fra Asia.

Dreiepunktet kom muligens med "Parasite" i 2019 — Bong Joon-hos mesterpiece som vant Palme d'Or på Cannes og senere hele verden. Men det var ikke en engangsforeteelse. Det var starten på noe langt større: en erkjennelse av at kinokunst ikke er begrenset til Hollywood, og at publikum verden rundt var villig til å lese tekster på skjermen hvis historiene var gode nok.

Hvordan asiatisk film erobret verden

Delen av forklaringen er teknologi. Strømningstjenester som Netflix, Amazon Prime og andre har gjort det mulig å se filmer fra hele verden hjemmefra. Men det er ikke hele historien. Den større historien handler om at asiatiske filmskapere har perfeksjonert sitt håndverk — de lager filmer som teller komplekse historier, kombinerer sjangre på innovative måter, og eksplorer både høykultiverte og populærkulturelle temaer.

Ta for eksempel "Everything Everywhere All at Once" (2022) — en film laget av en kinesisk-amerikansk direktør, med en hovedrolleinnehaver fra Hong Kong, og som kombinerer martial arts, multiversteori, familiiedrama og absurdistisk humor. Det er filmkunst som taler til mennesker på tvers av kulturgrenser. Det er det som fungerer.

Tall og trender

Tallene for Oscar-nominasjoner forteller en del av historien. I løpet av de siste fem årene har asiatiske filmer fått 32 nominasjoner — et tall som fortsatt er lavere enn det bør være, men som representerer en tredobling sammenlignet med perioden før 2010. I Norge ser 18 prosent av kinogjengere asiatisk film — en betydelig andel.

Fra mangfold til mainstream

En av de mest spennende tingene ved denne trenden er diversiteten. Det er ikke bare koreansk film. Japanske animasjoner som "Your Name" og "Demon Slayer" setter billettrekorder. Filipinsk film vinner sjangerpriser. Kinesisk film utforsker både tradisjonell og moderne fortellerteknikk. Indisk film — muligens verdens største filmindustri målt etter antall filmer — blir endelig sett på stort kinolerret i vestlige land.

Dette betyr også at norsk og europeisk film får sterkere konkurranse. Det er ikke lenger mulig for Hollywood og Europa å dominere samtalen. Asiatisk film konkurrerer ikke lenger for oppmerksomhet — den eier en stor del av oppmerksomheten allerede.

Perspektiv fra kritikersiden

Henrik Sørensen fra Norsk Filminstitutt har fulgt denne transformasjonen tett.

"Asiatisk film handler ikke om å være eksotisk eller annerledes. Det handler om å være god. Publikum rundt omkring verden har våknet opp til at filmkunst florerer på alle kontinenter, og nå vil de se det beste fra alle steder. Det er en demokratisering av filmkulturen som bare er bra."

Hva venter i kinosalen?

Framtiden ser lyseklar ut for asiatisk film. Flere asiatiske regissører blir hyret av store Hollywood-studio. Asiatiske produksjonsselskaper får større budsjetter. Og publikum — både unge og eldre — viser at de er villige til å møte filmer på deres egne premisser, med tekster og kulturelle referanser som krever litt innsats.

I en tid hvor streaming har truet tradisjonelle kinoer, har asiatisk film faktisk løftet kinoopplevelsen. Folk går på kino for å se disse filmene på stort lerret med god lyd. For det er sånn de skal oppleves. Og det er kanskje det største tegnet på at asiatisk film ikke bare er en trend — det er en permanent endring av hvordan verden ser film.