Koreansk og asiatisk film erobrer verden — en gullalderperiode

Fra nisjekino til globalt fenomen

For ti år siden var det å se en koreansk film på norske kinoer nærmest umulig. I dag er det omvendt: asiatiske filmer dominerer streamingtjenestene, og Parasite (2019) vant Best Picture Oscar — den første ikke-engelskspråklige filmen som gjorde det.

Denne transformasjonen skyldes flere ting som traff samtidig: Netflix distribuerte asiatisk innhold globalt, sosiale medier bygde fandom raskt, og asiatiske filmskapere begynte å lage filmer for globalt publikum.

I dag produserer Korea, Japan, Thailand og andre land filmer som konkurrerer direkte med Hollywood — og vinner. Ikke fordi de er eksotiske, men fordi de er dyktige filmemakere som forteller historier som resonerer universelt.

Hvorfor asiatisk film har ekspandert

Del 1: Kvalitet. Koreanske, japanske, og thailandske filmemakere investerer i å lage bra film. 'Squid Game' eller 'Parasite' ble ikke massive ved ulykke — de var høykvalitetsproduksjoner med dyktige regissører og skuespillere.

Del 2: Kulturell tilgjengelighet. Asiatisk kultur — gjennom anime, K-pop, og manga — ble allerede mainstream før filmene. Når ungdommer elsket K-pop, var de klar for å se koreske serier.

Del 3: Globaliseringseffekt. Hollywood fortsetter å sentrere hvite amerikanere. Asiatisk film sentrerer — overraskende — asiatiske mennesker. For milliarder av mennesker globalt som ikke er amerikanske, er det første gang de ser kultur som ligne deres egne på storskjermen.

Fra Parasite til Squid Game — de som endret alt

Parasite (2019) var vendepunktet. Denne koreske thrileren om klassekamp — skrevet av Bong Joon-ho — ble fenomen verden over. Det var ikke en eksotisk kunstverk. Det var en blockbuster-thriller som også skjedde å være kunstig og intelligent.

Etter Parasite kom The Platform, Everything Everywhere All at Once, All of Us Are Dead, og hundrevis av mindre kjente perler. Og så kom Squid Game (2021) — Netflix-serien sett av 2.2 milliarder mennesker.

Disse filmene hadde en ting til felles: de var gode. De konkurrerte med Hollywood på sitt eget felt og vant.

Tall og trender

Asiatisk film vokser mens Hollywood stupper. I 2024 passerte asiatiske filmer 18% av global filmmarkedsandel.

Hva gjør asiatisk film anderledes?

Hollywood-formel: oppstyltede scener, sentrale karakterer, klassiske narrativer. Asiatisk film: drevne av humor, absurditet, eller mørkere psykologi. Bong Joon-ho blander komikk og tragikk på måter som Hollywood aldri gjør.

Også: asiatiske filmemakere er villig til å la filmen være merkelig, eller ikke ha 'tilfredsstillende' slutt. Se Everything Everywhere All at Once — en multiversum-film som fullt ut omfavner kaos. Hollywood ville fikset det.

Og: asiatiske serier har format-frihet. Squid Game er 9 timer. Denne fleksibilitet skaper bedre storytelling.

Hva er neste?

Asiatisk film vil fortsette å vokse. Korea, Japan, Thailand, Filipiner, Vietnam har alle etablert filmindustrier som tiltrekker globale publikum. Streaming-tjenester vil fortsette å investere.

Det som er interessant nå er kombinasjoner: andre lands kunstnere studerer og låner fra Asia. Hollywood-film blir mer asiatisk. Hollywood-skuespillere tar roller i asiatiske produksjoner.

Langvarig: Asiatisk film vil ikke 'erstatte' Hollywood — det vil bare bli større, inntil det ikke lenger er noe å kalle 'asiatisk' film som en kategori. Det blir bare 'film'.

Fra en filmkritiker som så det komme

"I 1995 ville ingen i Hollywood trodde at en koresk thriller ville vinne Best Picture. Årsaken til at det skjedde er at Bong Joon-ho lagde en film så godt at den ikke kunne ignoreres. Hollywood kan ikke ignorere det. Og verden blir til og med bedre av det."