Koreansk og asiatisk film i Norge: muligheter og vekst

Asias filmrevolusjoner når Norge

For mindre enn ti år siden var asiatisk film en nischekategori i norske kinoer. I dag er «Squid Game» og «Pachinko» blant de mest sette seriene på Netflix, og norske kinogjengere sikler etter neste koreanske thriller eller japanske anime-utslipp. Streaming-tjenestene har vært revolusjonerende. Filmer som tidligere skulle vente måneder eller år på norsk distribusjon, blir nå tilgjengelig samme dag som i originalland. Korea har spilt en særlig rolle i denne transformasjonen – landets filmindustri har blomstret de siste tyve årene, og norske seere har tatt den innover seg med entusiasme som få kunne forutsett.

Tall og trender

Asiatisk film har gitt sin største bidrag til global underholdning siden Hollywood blomstret. Netflix rapporterer at over 60 prosent av norske abonnenter nå ser minst en asiatisk serie eller film per måned, en økning fra under 20 prosent i 2019.

En filmhistoriker som fulgte kurven

Film-kritiker og historikar ved Universitetet i Oslo har sett denne endringen realtid. Han forklarer at Korea strategisk bygde opp sin filmindustri fra 1990-tallet og investerte massivt i både utdanning og infrastruktur.

"Koreansk film vant sitt første Oscar for 'Parasite' i 2020, men virkeligheten er at de hadde vunnet publikums hjerte allerede tolv år tidligere med 'Memories of Murder'. Det som happened var at verden endelig lo det merke."

Norges rolle i asiatisk underholdning

Norge har ikke vært passiv tilskuer. Norske produksjonsselskaper har begynt å koprodusere med asiatiske studier, og norske skuespillere har fått roller i store asiatiske produksjoner. Dessuten har norske streamingtjenester og kabelkanaler investert betydelig i å lokalisere innhold – det betyr bedre undertekster, mer relevant markedsføring og dedikerte seksjonene på Netflix Norge. Kulturinstitusjoner som Filmfestivalen i Bergen og Oslo Filmfestival har også gjort det til prioritet å vise asiatisk film, og dette har skapt en dypere kulturell dialog. Men norske filmmakers har også lært mye fra Asia – både narrativt og visuelt.

Hvilken mulighet åpnes for Norge?

Norge har en unik posisjon. Vår nordiske esthetic og våre historier resonerer med asiatisk publikum på samme måte som asiatisk stories nå resonerer med oss. Flere norske produksjonshus har startet å utvikle prosjekter spesielt for asiatiske streamere, en trend som forventes å vokse. Dessuten har norsk animasjonskunst – særlig innenfor stop-motion og digital animasjon – tiltukket oppmerksomhet fra asiatiske produsenter. De kommende årene venter et større samarbeid, flere koprodusjoner og norsk innhold som tilpasses hele Asia.

Fra passiv seer til aktiv partner

Asiatisk film har ikke bare endret hva vi ser, men også hvordan vi tenker om film globalt. Historiene, teknikken og kreativiteten fra Asia har pustet nytt liv i vestlig film. For Norge spesielt er mulighetene omfattende – fra koprodusjoner til nye distribusjonsmodeller, fra talent-bytter til helt nye sjangre som blander vestlig og asiatisk storytelling. Det handler ikke lenger om å importere film fra Asia, men om å inngå et ekte kunstnerisk og kommersielt samarbeid. De neste ti årene vil være avgjørende for å definere hvor dypt denne forbindelsen kan gå.