Koreansk sinema erobrer verden: hva gjør asiatisk film så fenomenal?

Da verden ble koreansk

For tjue år siden, var koreansk film en nisjé-underholdning for film-nørder. I dag, er den blitt en global fenomen. Parasite vant Oscar for beste film i 2020 – det første ikke-engelskspråklige filmen noen gang å få det priset. Squid Game på Netflix ble sett av over 1,5 milliarder mennesker globalt. Koreanske skuespillere som Lee Min-ho og Song Hye-kyo er nå husholdsnavner i Vest-Europa og Amerika.

Hva skjedde? Hvordan gikk en film-tradisjon fra å være ukjent blant hovedpublikum til å dominere globale strømmetjenester? Svaret ligger i en kombinasjonen av kunstnerisk eksellens, kulturell spesialisering, og den digitale revolusjonen som gjorde det mulig å nå verden uten å gå gjennom Hollywood-systemet.

For norske familier har dette åpnet en helt ny verden av film og TV som kanskje aldri ville ha vært tilgjengelige gjennom tradisjonelle kanaler. En teenager i Bergen kan nå se den samme serien som ens teenager i Seoul, og diskutere det online samme dag.

Tall og trender

Markedet for koreansk og asiatisk film har vokst eksponentielt. Netflix rapporterer at over 1,5 milliarder mennesker verden over har sett minst én koreansk film på plattformen. Squid Game ble sett av 142 millioner husstander på Netflix i de første 28 dagene – den mest sedde serie noen gang på plattformen. Den globale koreansk-film-markedet er estimert til rundt 2,5 milliarder dollar årlig, opp fra mindre enn 500 millioner for tolv år siden.

Kunstnerisk eksellens møter autentisitet

Koreanske filmer har en tilnærming til storytelling som er annerledes fra Hollywood. Mens Hollywood-filmer ofte fokuserer på enkle heltemytter, fokuserer koreanske filmer på komplekse karakterer og moralsk tvetydighet. I Parasite, er det ingen ekte 'skurk' – det er ett system som gjør alle til dørmatter eller rovdyr. Det er en film som lar seeren være ukomfortabel og tviler på deres egne verdier.

Dette krever ikke bare flinke skuespillere, men også regissørs som våger å ta risiko. Bong Joon-ho (regissør av Parasite) filmer dypt menneskeleg drama med samme seriøsitet som han filmerer action. Det er en kunst-form som ikke søker å pleie publikumets komforkrone, men å utfordre det.

Koreanske produksjonshus har også investert i teknikk og talent i en måte som mange mindre film-nasjoner ikke har gjort. De har bygget industri-infrastruktur, trent talenterte skuespillere, og opprettet gode skript. Det er ikke tilfeldig at koreansk film er god – det er resultatet av et helt land som velger kultur som en nasjonal prioritet.

Netflix-effekten og den digitale revolusjonen

For femten år siden, måtte du reise til et filmsenter eller ha tilgang til spesialiserte DVD-butikker for å se asiatisk film. I dag, åpner du Netflix og det er der – forgrunnett og alt. Strømmetjenester som Netflix og Amazon Prime har eliminert barrierer som tidligere holdt asiatisk film borte fra vestlige publikummer.

Netflix-algoritmen hjelper også. Hvis du ser en koreansk film, begynner systemet å anbefale deg flere koreanske filmer. Det oppstår en feedback-loop hvor du blir mer eksponert for innholdet, som gjør at det blir mer normalt å se. Før du vet det, pleier du å se koreanske serier.

Dette har gjort at vestlige publikummer som aldri ville ha tankegjort seg selv som 'film-folk' eller 'Asia-fans', plutselig søker opp og får tilgang til innhold som aldri ville ha vært tilgjengelig for dem tidligere. En pensjonist fra Oslo og en teenager fra New York kan nå både se den samme serien samme natt.

Kulturell spesialisering og global appetitt

Koreansk kultur har også gjort seg relevant på måter som går utover film. Kpop-musikk dominerer globale musikkstrømmer. Koreansk skincare og skjønnhetsstandarter er blitt trendende verden over. Koreansk mat ekspanderer i vestlige land. Når hele en kultur blir globalt interessant, blir filmen også mer interessant.

I tillegg er koreanske historier ofte universelle på måter som resonerer globalt. Parasite handler ikke specifikt om Korea – det handler om klassekonflikt, som er universell. Squid Game handler om konkurranse og desperat, som finnes overalt. Det kulturelle spesifisiteten gjør historiene autentiske, mens den menneskelig univeraliteten gjør dem relevant.

For unge mennesker verden over, har koreansk kultur blitt et symbol på modernitet og stil. Det er ikke 'utlandet' lenger – det er 'framtiden'. Og film har blitt et medium gjennom hvilket den framtiden presenteres.

Hva skjer videre?

Koreansk film vil fortsatt vokse, men den har allerede nådd en slags kritisk masse hvor den er etablert som et mainstream-fenomen, ikke bare en trend. Andre asiatiske filmer-industrier – fra Japan til Thailand til Phillipinene – hopper nå på bølgen og får også global oppmerksomhet.

For norske familier betyr det at du har endeløs tilgang til høy-kvalitets underholdning fra hele verden uten å forlate sofaen. Du kan eksponere barna dine til andre kulturer, andre storytelling-tradisjoner, og andre måter å være menneske på. Det er en gave som ville vært utenkelig for bare tiårtionde siden.

Så takk, Parasite. Takk, Squid Game. Takk, Netflix. Du har gjort at verden er mindre, og kulturen vår er større.