Slik lever jeg som 40-årig med kraftige mensen

«Jeg trodde alle kvinner slet like mye som meg»

Kristin Andersen, 42 år fra Oslo, sitter i sin favorittsstol med en varmepute og smiler litt skjevt da hun tenker tilbake på sin ungdom. I over tjue år trodde hun at kraftige mensblødninger som varte i fem til syv dager var helt normalt — noe som bare var en del av å være kvinne. Det var først da hun var i 30-årene at hun skjønte at hennes opplevelse var langt mer plagsom enn for mange andre.

Det var ikke før hun begynte å snakke åpent med veninner at hun innså hvor stort problemet var for henne personlig. «Jeg hadde aldri tatt en sykedag for mensplager før jeg var rundt 38 år. Jeg trodde at alle bare måtte tåle det,» forteller Kristin.

Tall og trender

I Norge rapporterer omkring 15–20 prosent av menstruerende kvinner om kraftige blødninger som påvirker dagliglivet. Kun omkring 30 prosent av disse oppsøker helsepersonell for hjelp, ifølge Helsedirektoratet.

År med usikkerhet og ubehag

I sitt tjuende år begynte Kristin å legge merkbare begrensninger på sitt eget liv. Hun unngikk hvite bukser, var varsom med hvor hun reiste hen, og planla alltid hvor nærmeste toalett var. «Jeg gikk glipp av sosiale aktiviteter med veninner fordi jeg ikke trodde jeg klarte det. Jeg var sliten, dårlig humør, og fokuserte hele tiden på disse symptomene,» minnes hun.

"Det var en befrielse da jeg endelig skjønte at dette ikke bare var noe jeg måtte tåle stille. Det var et medisinsk problem som kunne løses."

Da hun endelig søkte hjelp

Etter å ha snakket med sin fastlege og gynekolog, fikk Kristin beskjed om at hennes situasjon var behandlingsbar. Hun prøvde først hormonelle alternativer som minipille og til slutt en spiral som frigjør hormon direkte i livmoren. «Det var som en ny verden åpnet seg,» forteller hun med glede. «Jeg hadde ikke skjønt hvor mye dette påvirket mitt hverdagsliv før det ble bedre.»

Nå kan hun planlegge aktiviteter uten å måtte tenke på menstruasjonen. Hun har fått tilbake energien sin, og kanskje viktigst av alt — hun har sluttet å skjemmes eller føle seg alene med problemet sitt.

Et budskap til andre kvinner

«Hvis du sliter som jeg gjorde, vet du at det ikke er ditt ansvar å bare tåle det. Dette er en reell tilstand som både leger og helsearbeidere tar seriøst,» sier Kristin. Hun oppfordrer kvinner som er usikre på hva som er «normalt» til å snakke med sine leger og ikke være redde for å forklare hvor vanskelig det er.

Kristin er nå også mer åpen om sine tidligere utfordringer med veninner og sitt nettverk. Hun merker at hennes åpenhet inspirerer andre til å søke hjelp for sine egne helseplager. «Vi snakker ikke nok om disse tingene, men vi burde — både med leger og med hverandre.»