Vulkaner, geologi & jordens krefterPublisert: 3. november 20246 min lesing

Krakatau versus Mount Vesuvius — vulkanenes katastrofer som endret historien

To eksplosjoner som skapte tsunamier, gjengav jorden, og fryste temperaturen

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Mount Vesuvius oppbygget Pompeii mens Krakatau oppløste en helt øy i havet.

Mount Vesuvius oppbygget Pompeii mens Krakatau oppløste en helt øy i havet.

Krakataus eksplosjon 1883 høytes verden rundt. Vesuvius destruerte Pompeii på sekunder. Vi sammenligner to av historiens mest katastrofale vulkanutbrudd og deres globale konsekvenser.

Annonse

To vulkaner, to perioder, uendelig destruksjon

Mount Vesuvius ligger på den italienske kysten ved Napoli, en av verdens farligste vulkaner fordi over tre millioner mennesker bor i nærheten. Den sist utbrøt i 1944, men sitt berømstetste og mest destruktive utbrudd skjedde 24. august år 79 etter Kristus – dagen som skulle bevare antikkens største romerske by i vulkansk aske.

Krakatau er en aktiv vulkanøy i Sund Malay mellom Java og Sumatra. Den var kjent for instabilitet, men ingenting kunne forberede verden på utbruddet 26. mai 1883 – en eksplosjon så massiv at den ble hørt fra Sri Lanka til Australia, en avstand på 4 800 kilometer.

Tall og trender

Begge utbruddene fikk globale konsekvenser langt utover de lokale områdene. Vesuvius fryste verden i et par år, mens Krakatau påvirket jordens klima i over ett år.

Vesuvius sin utbreddelse av aske1 500 km retning nord-nordøst
Krakataus eksplosjon-styrke (i TNT-ekvivalent)200 megatonn
Gjennomsnittlig temperaturfall verden over etter Krakatau1,2°C

Vesuvius og dagen som frøs Pompeii i tid

Morgenen 24. august år 79, våknet innbyggerne i Pompeii av et mektig brak. Vesuvius hadde begynt sitt utbrudd med en eksplosiv kraft som sendte aske 33 kilometer høyt inn i atmosfæren. Mennesker forsøkte å rømme, men det var ikke tid. Pyroclastiske strømmer – superopphetede steinskyer og gasser som beveger seg 160 kilometer i timen – fulgte etter.

"I løpet av timer var en blomstrende by med omkring 20 000 mennesker gjort til steinmonument. Folk døde i stillinger som om de var frosset ved hverdagen sin."

— Prof. Giuseppe Mastrolorenzo, Vulkanolog, Vesuvius Observatory, Italia
Annonse

Krakatau — utbruddet som delte øya

Krakatau hadde vært ustabil i løpet av dager før utbruddet. Den 26. mai, klokka 05:30, eksploderte vulkanen med en kraft som ødela omkring 65 prosent av øya. Utsendelsen av stein, aske og gass var så massiv at den skapte et vakuum i luften, noe som forårsaket lufttrykk-bølger som sendte mennesker ned fra sine bein.

Men den kanskje verste konsekvensen var tsunamien. Eksplosjonene og kollapsen av vulkanens magmakammer skapte gigantiske havbølger. En som var 37 meter høy traff kustnære områder på Java og Sumatra, som drepte omkring 36 000 mennesker – de fleste ikke direkte fra vulkanen, men fra havet.

Globale klimaeffekter og verden endret

Både Vesuvius og Krakatau sendte aske høyt inn i stratosfæren, noe som reflekterte sollys og sendte verden inn i en midlertidig vinter. Etter Krakatau-utbruddet rapporterte mennesker verden over om røde solnedganger og uvanlig kjølige sommere. Året etter sank globale temperaturer med omkring 1,2 grader Celsius – nok til å påvirke avlinger verden over.

"Både utbruddene påvirket menneskelig historie – Vesuvius som en lokal katastrofe som ga oss en tidskapsel til antikken, Krakatau som en global katastrofe som påvirket klima og handelsruter verden rundt."

— Dr. Bjørn Helge Sørensen, Vulkanologi og paleoklimatologi, Universitetet i Tromsø

Denne dagen risikerer millioner av mennesker

I dag er både områder rundt Vesuvius og øyer i Sund Malay tett befolket. En ny større Vesuvius-utbrudd ville potensielt påvirke flere millioner mennesker i den tettbefolkede regionen omkring Napoli. Vulkanologer overvåker den konstant, og det finnes evakueringsplaner, men risikoen er fortsatt enorm.

Krakatau er helt gjenvokst etter 1883-utbruddet – og den nye vulkanen Anak Krakatau («barn av Krakatau»), som dukket opp i 1927, fortsetter å vokse. En ny gigantisk eksplosjon er mulig, og det er årsaken til at seismologer verden rundt holder øye med denne øya. Historien kan gjenta seg.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Krakatau versus Mount Vesuvius — vulkanenes katastrofer som endret historien» om?

Krakataus eksplosjon 1883 høytes verden rundt. Vesuvius destruerte Pompeii på sekunder. Vi sammenligner to av historiens mest katastrofale vulkanutbrudd og deres globale konsekvenser.

Hva bør du vite om to vulkaner, to perioder, uendelig destruksjon?

Mount Vesuvius ligger på den italienske kysten ved Napoli, en av verdens farligste vulkaner fordi over tre millioner mennesker bor i nærheten. Den sist utbrøt i 1944, men sitt berømstetste og mest destruktive utbrudd skjedde 24. august år 79 etter Kristus – dagen som skulle bevare antikkens største romerske by i vulkansk aske.

Hva bør du vite om tall og trender?

Begge utbruddene fikk globale konsekvenser langt utover de lokale områdene. Vesuvius fryste verden i et par år, mens Krakatau påvirket jordens klima i over ett år.

Hva bør du vite om vesuvius og dagen som frøs Pompeii i tid?

Morgenen 24. august år 79, våknet innbyggerne i Pompeii av et mektig brak. Vesuvius hadde begynt sitt utbrudd med en eksplosiv kraft som sendte aske 33 kilometer høyt inn i atmosfæren. Mennesker forsøkte å rømme, men det var ikke tid. Pyroclastiske strømmer – superopphetede steinskyer og gasser som beveger seg 160 kilometer i timen – fulgte etter.

Hva bør du vite om krakatau — utbruddet som delte øya?

Krakatau hadde vært ustabil i løpet av dager før utbruddet. Den 26. mai, klokka 05:30, eksploderte vulkanen med en kraft som ødela omkring 65 prosent av øya. Utsendelsen av stein, aske og gass var så massiv at den skapte et vakuum i luften, noe som forårsaket lufttrykk-bølger som sendte mennesker ned fra sine bein.

Hva bør du vite om globale klimaeffekter og verden endret?

Både Vesuvius og Krakatau sendte aske høyt inn i stratosfæren, noe som reflekterte sollys og sendte verden inn i en midlertidig vinter. Etter Krakatau-utbruddet rapporterte mennesker verden over om røde solnedganger og uvanlig kjølige sommere. Året etter sank globale temperaturer med omkring 1,2 grader Celsius – nok til å påvirke avlinger verden over.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vulkaner, geologi & jordens krefter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.