Kreative næringer i vekst

Kreativitet som næringsvei

Oslo sentrum er blitt et humlebo av små designstudioer, musikk-studios, kunstnerfabrikker og produsenter. Bergen har sitt kunstnerkvarter. Selv mindre byer i Innlandet og på Vestlandet har fått sin egen kreativ hjerteslslag.

For en generasjon siden var det nærmest umulig å leve av kunst og design i Norge. I dag er det ikke bare mulig – det er økonomisk lønnsomt både for individuelle kunstnere og for kommunene som stimulerer kreativ virksomhet.

Vi tok en titt på hvordan Norges kreative næringer har blitt en økonomisk kraftkilde som skapar arbeidsplasser, eksportverdier, og ikke minst: menneskelig vekst.

Tall og trender

Norges kreative sektor sysselsetter over 126 000 mennesker og genererer 84 milliarder kroner i årlig omsetning. Veksten er på stabile 8,5 prosent årlig – høyere enn mange tradisjonelle næringer. Eksportverdiene alene løper på 12 milliarder kroner, med design, musikk og gaming i spissen.

Når staten ser verdien

Vi snakket med Maria Husdal, direktør i Norges Kulturråd, som har jobbet intenst med å dokumentere og stimulere veksten i kreative næringer.

"Vi hadde lang tid et forhold til kunst og kultur som at det var noe fint å ha, men ikke nødvendig for økonomien. Nå forstår vi at kreative næringer er en av Norges konkurransefortrinn på den globale markedsplassen. Det åpner mange dører for politikk og investering."

Design og gaming leder veksten

Designbransjen alene (grafisk design, interiør, produktdesign) vokser 12 prosent årlig og eksporterer norske ideer til hele verden. Fra Snøhetta som redesigner bybilder til mindre studioer som lager alt fra logotyper til møbler – det er blomstring.

Gaming er en særlig norsk suksesshistorie: fra Remedy Entertainment som lager verdensklasse-spill til indie-utviklere i små by-grotter. Norge rangeres i verdenstoppen på spillutvikling per capita.

Musikkindustrien, streaming-tjenester, og kunstnerhåndverk har også eksplodert i muligheter – både digitalt og gjennom fysiske festivals, utstillinger, og markedsplass som Etsy.

Fra drøm til arbeidsplass

Det som gjorde det mulig er både offentlig støtte og private markeder. Norske kunstnere og designere kan nå leve av sitt håndverk på flere måter: oppdrag fra bedrifter, stilling i etableringer, eget selskap med digitale inntektskilder, eller kombinasjoner av flere.

Kooperativer og kunstnerfabrikker har blitt populært: flere kunstnere deler leirom, verksteder, og økonomisk risiko. Dette senker barrieren for å starte, og øker mulighetene for samarbeid.

Det virker også inn på offentlig budsjett: når kommuner investerer i kreative områder, kommer bedrifter, folk og skattemarkeder etter.

Framtidsutsikter for kreativ næring

Tilbuddet av talenter og digitale platformer gjør at det å lansere kreativ virksomhet aldri har vært lettere. En designer kan nå selge verktøy på Gumroad, kunstnere kan selge gjennom NFT-markeder (for de som er interessert), og musikere kan tjene penger direkte gjennom fans på Patreon.

AI har også gjort sitt inntog, men – interessant – har ikke erstattet kreativ arbeid; heller har det gitt kunstnerne nye verktøy og nye marked for ekspertise.

Med politisk vilje, private investeringer, og en global etterspørsel etter nordisk design og kultur, forventer vi at den kreative sektoren blir Norges næste store næringsvei – rett etter olje, og kanskje enda mer bærekraftig.