Kriegsspill vs moderne taktiske brettspill: Strategi gjennom århundrene

Fra militærtaktikk til hytte-underholdning

I 1812 opprettet en Prøyssisk offiser som het Georg von Rettweiler et spill for å trene offiserer i militærtaktikk. Det spillet, kalt Kriegsspill («krigens spill» på tysk), er den opprinnelige taktik-strategispillet. To hundre år senere spiller millioner mennesker varianter av det samme spillet — bare med andre tema. Catan, Ticket to Ride, Agricola — alle er arvestoff fra Kriegsspiel.

Men det er også store forskjeller. Kriegsspiel var designet for å lære militærtaktikk. Moderne brettspill er designet for underholdning. Kriegsspiel er komplekst og tar timer. Moderne brettspill tar gjerne en til to timer. Kriegsspiel krever dypkunnskap om militærstrategi. Moderne brettspill kan spilles av hvem som helst.

Så hva kan vi lære av å sammenligne disse to verden av strategispill?

Kriegsspiel: det originale strategispillet

Kriegsspiel var radikalt for sin tid. Det var ikke som sjakk, som har faste regler som alle kjenner. Kriegsspiel hadde skjulte bevegelser. To spillere kontrolerte armeer på separate kart, og en umpire (en tredje person) hadde det «sanne» kartet. Spillerne kunne ikke se hva motstanderen gjorde. De måtte rapportere sine bevegelser til umpiren, som sa hva som skjedde — hvis noe skjedde.

Det var som virkelig kriegsføring. I virkeligheten vet du ikke hvor fienden er før du bombet eller møter dem. Kriegsspill simulerte det. Det gjorde spillet langt mer realistisk enn sjakk, hvor begge spillere kan se alle brikker hele tiden.

Kriegsspill hadde også terning. Det var ikke deterministisk. Hvis du befalet en infanteri-enhet til å angripe en annen enhet, kunne utfallet avhenge av terning-rullet. Styrken til enhetene, terrain, og tilfeldighet var alle faktorer. Det var som virkelig krig.

Grunnen til at Kriegsspiel aldri ble «mainstream» populær, mens sjakk ble det, er rimelig åpenbar. Det er verdifullt for militærutdanning, men for underholdning er det for komplekst. Du trenger en umpire. Du trenger å forstå militærtaktikk. Og det tar timer.

Men Kriegsspiel påvirket senere spill enormt. Mange militærstrategi-spill av i dag — inkludert Warhammer 40K og andre miniatur-baserte spill — er direkte etterkommere av Kriegsspiel.

Moderne brettspill: demokratisering av strategi

I omkring år 2000 skjedde noe interessant. Tysk designer Klaus Teuber opprettet et spill som het Catan (opprinnelig «The Settlers of Catan»). Det var et strategi-spill, men det var enkelt nok til at hvem som helst kunne spille det. Du bygget veier og bosettinger. Du handlet ressurser. Du gjorde strategiske valg. Men det tok kanskje to timer, ikke åtte. Og du trengte ikke militærkunnskap.

Catan slo an enormt. Det ble «gateway-spillet» — spillet som introduserte normale mennesker til moderne brettspill. Etter Catan kom hundrevis av andre spill: Ticket to Ride, hvor du bygger jernbane-ruter. Agricola, hvor du er bondefolk i 1600-tallet som prøver å bygge det beste gård. Pandemic, hvor du jobber sammen mot en global sykdom.

Disse spillene har noe til felles: de har enkle regler, kort (eller medium) spilletid, og dyp strategi. Du kan lære å spille på 15 minutter, men du kan ikke mestre det på bare én spill. Det er perfekt for moderne mennesker som vil ha underholdning uten massive tidsommit eller militærkunnskap.

Moderne brettspill har også trender som Kriegsspiel ikke hadde. Samarbeidsspill (Pandemic). Asymmetriske spillere (hver spiller har andre mål). Modulære brett som forandres hver gang. Disse mekanikk gjør at hver spill er unik.

En interessant trend er også «Eurogames» — brettspill designet av europeerne (spesielt Tyskland og Skandinavia) som fokuserer på strategi og elegant design fremfor tema. Mange av de beste moderne brettspillene er europeiske i opprinnelse.

Hva er likt, hva er ulikt?

La meg sette opp en rask sammenligning:

Kriegsspiel: Kompleks regelbok. Krever umpire. Tar 4–8 timer. Fokuserer på militærtaktikk. Skjulte informasjon. Tilfeldig resultat (terning). For militærutdanning og entusiaster.

Moderne brettspill: Enkel regelbok. Kan spilles uten umpire (vanligvis). Tar 1–3 timer. Fokuserer på underholdning. Kan ha åpen eller skjult informasjon. Kan være deterministisk eller tilfelldig. For hvem som helst.

Men det finnes faktisk overlappinger. Begge handler om strategi. Begge handler om å ta beslutninger under usikkerhet. Begge krever planlegging. Begge krever at du tenker flere trekk forut. Den største forskjellen er kompleksiteten og hensikten.

Et interessant eksperiment: hvis du hadde opprettet en moderne versjon av Kriegsspiel — enklere regler, kortere tid — ville det vært veldig populær?

Tall og trender

Brettspill-industrien er eksplosivt voksende. Fra å være en nisjå-hobbyistmarknat på 1990-tallet, er den nå mainstream.

Hva lærer oss strategispill?

Både Kriegsspiel og moderne brettspill lærer oss noe: at mennesker elsker å ta strategiske beslutninger. Vi elsker å konkurrere. Vi elsker å planlegge. Vi elsker å måtte tenke flere trekk forut. Vi elsker følelsen av å vinne.

Men moderne brettspill har gjort det lettere for vanlige mennesker å oppleve denne gleden. Du trenger ikke militærkunnskap. Du trenger ikke en umpire. Du kan lære på fem minutter. Det er demokratiseringen av strategi.

Hvis du aldri har prøvd moderne brettspill, lurt å prøve. Catan er en god startpunkt. Eller Ticket to Ride hvis du liker tog. Du vil sannsynligvis bli overrasket av hvor strategisk disse «enkle» spillene egentlig er. Og du vil forstå hvorfor millioner mennesker bruker helgene sine på å spille brettspill istedenfor å se Netflix.