De fem viktigste kroppsspråktegnene på tvers av verden

Kroppsspråk snakker høyere enn ord

Når du møter noen for første gang, skjer det noe merkelig: du danner deg en mening om personen før hun eller han åpner munnen. Ikke bare basert på utseende, men på hvordan hun eller han beveger seg, holder armene, og møter blikket ditt. Dette er kroppsspråk — det stille språket som forteller historier våre kropper vil dele.

Men her ligger det en felle: kroppsspråk betyr ikke det samme overalt. En tommelmelding som betyr «bra» i Norge kan være svært beleidende i Hellas. En nærmest intim nærhet kan være fullstendig normal i Saudi-Arabia, mens det i Skandinavia oppfattes som grensekryssende. Til tross for at mennesker over hele verden benytter kroppen til kommunikasjon, finnes det gigantiske kulturelle variasjoner i hvordan vi tolker disse signalene.

I denne artikkelen utforsker vi fem av de viktigste kroppsspråktegnene som varierer på tvers av kulturer. Målet er enkelt: å hjelpe deg til å bli en bedre kommunikator.

Tall og trender

Kroppsspråk og nonverbal kommunikasjon er blant psykologiens mest fascinerende felt.

Øyekontakt: fra tillitssignal til respektløshet

Øyekontakt regnes i Vesten som tegn på ærlighet, selvtillit og interesse. Hvis noen unngår å se deg i øynene, kan det tolkes som at de løgner eller er usikre. Men denne antagelsen fungerer ikke globalt.

I mange asiatiske kulturer, inkludert Japan, Kina og Korea, anses direkte og vedvarende øyekontakt som aggressiv eller respektløs — spesielt når man snakker med person av høyere status. I disse kulturene viser du respekt ved å holde blikket noe lavere. Det samme gjelder i mange afrikanske og latinamerikanske kulturer.

For en nordeuropeer som reiser til disse landene kan dette være utfordring. Du er opplært til at manglende øyekontakt betyr løgn, men her kommuniserer samme handling respekt og beskjedenhet.

Den personlige sonen: nærheten som forteller historier

Antropolog Edward Hall introduserte konseptet «proxemics» — læren om avstander i kommunikasjon — på 1960-tallet. Han identifiserte fire soner: intime, personlige, sosiale og offentlige distanser.

Hvis du er nordeuropeer forventer du at fremmed holder seg på omkring en arms lengde — 80-120 centimeter. Men i Middelhavslandene og Midtøsten kan folk stå betydelig nærmere — ned til 30-60 centimeter. For nordeuropeer kan det føles som invasjon av personlig rom.

Omvendt, hvis du kommer fra disse regionene og møter skandinav, kan det virke som nordeuropeeren er kald og uinteressert. Avstanden tolkes som avvisning.

Håndgesturer: fra velkomst til alvorlig fornærmelse

Håndbevegelser er blant de mest variative kroppsspråkdelene på tvers av kulturer. En inoffen håndgest i hjemland kan være dypt fornærmende andre steder.

Ta tommelmelingen — tommel opp — som eksempel. I Vesten betyr dette «bra». Men i deler av Midtøsten, Vest-Afrika og Sør-India er det kraftig uoffensivt. Pekefinger brukt mot noen oppfattes som veldig uartig i mange asiatiske kulturer, der man i stedet bruker hele hånden.

«Vinking» varierer også. I Vesten vinker man med håndflaten opp mot seg selv. Men i mange deler av Asia brukes denne gesten til å kalle på hunder eller som nedsettende måte å kalle på folk.

Ansiktsutrykk: universelt og kulturelt samtidig

Psykolog Paul Ekman fant gjennom omfattende forsking at noen ansiktsutrykk er universelle — glede, tristhet, sinne, frykt, overraskelse og avsmak ser ut til å være gjenkjennelige over hele verden.

Imidlertid er det «display-regler» — utalte normer som dikterer når og hvor mye man bør vise følelser. I Japan er det kulturelt å hemme sterke negative følelser i offentlige settinger. En japaner kan smile selv når lei eller uenig, for å unngå å forstyrre gruppens harmoni.

Dette kan føre til at mennesker fra ulike kulturer misforstår hverandre. Skandinaveren oppfatter japaneren som falsk, mens japaneren oppfatter skandinaveren som aggressiv.

Læringspunkter for globale kommunikatører

Å forstå kroppsspråk på tvers av kulturer er ikke om å memorisere signaler. Det er om å utvikle bevissthet om at dine egne normer ikke er universelle.

Når du møter noen fra annen kultur, er det verdt å stille spørsmål, observere og være villig til å justere. De fleste mennesker er tålmodige med ærlige forsøk på å forstå deres kultur.

I verden som blir mer sammenkoblet kan denne kunnskapen være ditt beste verktøy for å bygge autentiske relasjoner over grenser.