Jeg prøvde krypto som far - slik gikk det
En vanlig foreldres erfaringer med digital økonomi
Close-up av Bitcoin-mynt på teknologibakgrunn
En vanlig far tok steget inn i kryptomarkedet. Her er hans tanker om risiko, potensialet og samtaler med ungene om digital økonomi.
Fra skeptiker til forsøksperson
Per Eirik Larsen er 47 år, arbeider som ledende funksjonær i en kommune, og har to barn på henholdsvis 18 og 15 år. I mange år avviste han bitcoin og kryptovaluta som «spill for taper» og «tulletøy». Men da bitcoin nærmet seg nye høyder i 2023, og sønnene hans begyndte å snakke om Web3 og digitale penger, ble han nysgjerrig. Han la ned et mindre beløp - 20 000 kroner - som en «eksperiment» på en kryptobørs, uten forventning om å bli rik. Her er hans refleksjoner etter ett år med erfaringer.
Hvordan jeg startet
Jeg var helt usikker da jeg åpnet konto på Kraken, en større kryptobørs. Sønnen min hjalp meg gjennom prosessen - KYC-verifikasjon, 2FA-sikkerhet, og alt det der. Det virket komplisert, men da jeg først var innloggert, var det ganske intuitivt. Jeg kjøpte Bitcoin for 15 000 kroner og Ethereum for 5 000 kroner. Jeg var super nervøs - hele beløpet kunne jo forsvinne hvis børsen ble hacket eller jeg gjorde noe dumt. Men jeg hadde planlagt å ikke trenge pengene, så jeg bestemte meg for å ikke bli stresset. Jeg la den på en hardware wallet, en fysisk enhet som lagrer kryptoen offline, og nesten glemt alt for en tid.
Volatilitet, FOMO og læring
Bitcoin falt 40 prosent i løpet av sommeren. Jeg tappet sannsynligvis alle adrenalinkjertlene mine. Jeg tenkte: «Dette var dumt.» Men så kom jeg til å snakke med en kollega som jobbet i finans, og han sa: «Per, du har ikke tapt penger hvis du ikke selger. Hvis du tror på teknologien, holder du bare.» Det gav meg et perspektiv-shift. Jeg begynte å lese om blockchain, smart contracts, og merkingen av industri. Etter hvert ble Bitcoinen og Etheren verdt mer, og jeg hadde en gevinst på omkring 10 000 kroner på sitt høyeste punkt. Jeg tok ikke ut pengene - jeg ville se hvor det gikk. Det er rart å innse at jeg ikke er grisk etter å «bli rik fort» som jeg trodde mennesker i krypto var.
Tall og trender
Bitcoin har vært over 100 000 kroner per mynt. Over 4 millioner nordmenn er interessert i eller eier kryptovaluta. Kryptomarkedet er fortsatt veldig volatilt, med store prissvingninger.
Bitcoin-verdi (høyest)100 000+ kroner/mynt
Nordmenn interessert i krypto4 millioner
VolatilitetVeldig høy
Samtalene med ungene - og min konklusjon
Det merkeligste var å snakke med barna mine om det. Sønnen min på 18 år kjente sånn sett til teknologien bedre enn meg, og datteren min på 15 år spurte kritiske spørsmål som «Er det ikke bare spill?» Det tvinget meg til å være ærlig: Jeg vet ikke helt. Men noe som interesserer meg er at kryptoen er desentralisert - ingen regjering eller bank kontrollerer det fullt ut. Det kan være makt eller dårskap, jeg vet ikke. Etter ett år kan jeg konkludere: jeg blir ikke steinrik av krypto. Men jeg lærer mye om finans, teknologi og fremtiden. Jeg har ikke investert mer enn jeg kan miste, og det gjør at jeg kan eksperimentere uten panikk. Min råd til andre foreldre: hvis ungene dine snakker om krypto, ikke avvis det. Stilles nysgjerrige spørsmål. Invester små beløp du kan miste, og lær. Og vær skeptisk - markedet er fullt av svindel.
Fra faren selv
«Jeg skulle ønsket jeg hadde lyttet til ungene mine tidligere. Nå er jeg ikke ekspert, men jeg forstår mer av digital økonomi og har snakket bedre med dem om penger og risiko. Bitcoin kan falle til null, eller det kan bli noe stort - jeg vet ikke. Men som forelder synes jeg det er verdifullt å forstå hva ungene interesserer seg for,» sier Per Eirik Larsen.
"Jeg skulle ønsket jeg hadde lyttet til ungene mine tidligere. Bitcoin kan falle til null, eller det kan bli noe stort."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Jeg prøvde krypto som far - slik gikk det» om?
En vanlig far tok steget inn i kryptomarkedet. Her er hans tanker om risiko, potensialet og samtaler med ungene om digital økonomi.
Hva bør du vite om fra skeptiker til forsøksperson?
Per Eirik Larsen er 47 år, arbeider som ledende funksjonær i en kommune, og har to barn på henholdsvis 18 og 15 år. I mange år avviste han bitcoin og kryptovaluta som «spill for taper» og «tulletøy». Men da bitcoin nærmet seg nye høyder i 2023, og sønnene hans begyndte å snakke om Web3 og digitale penger, ble han nysgjerrig. Han la ned et mindre beløp - 20 000 kroner - som en «eksperiment» på en kryptobørs, uten forventning om å bli rik. Her er hans refleksjoner etter ett år med erfaringer.
Hvordan jeg startet?
Jeg var helt usikker da jeg åpnet konto på Kraken, en større kryptobørs. Sønnen min hjalp meg gjennom prosessen - KYC-verifikasjon, 2FA-sikkerhet, og alt det der. Det virket komplisert, men da jeg først var innloggert, var det ganske intuitivt. Jeg kjøpte Bitcoin for 15 000 kroner og Ethereum for 5 000 kroner. Jeg var super nervøs - hele beløpet kunne jo forsvinne hvis børsen ble hacket eller jeg gjorde noe dumt. Men jeg hadde planlagt å ikke trenge pengene, så jeg bestemte meg for å ikke bli stresset. Jeg la den på en hardware wallet, en fysisk enhet som lagrer kryptoen offline, og nesten glemt alt for en tid.
Hva bør du vite om volatilitet, FOMO og læring?
Bitcoin falt 40 prosent i løpet av sommeren. Jeg tappet sannsynligvis alle adrenalinkjertlene mine. Jeg tenkte: «Dette var dumt.» Men så kom jeg til å snakke med en kollega som jobbet i finans, og han sa: «Per, du har ikke tapt penger hvis du ikke selger. Hvis du tror på teknologien, holder du bare.» Det gav meg et perspektiv-shift. Jeg begynte å lese om blockchain, smart contracts, og merkingen av industri. Etter hvert ble Bitcoinen og Etheren verdt mer, og jeg hadde en gevinst på omkring 10 000 kroner på sitt høyeste punkt. Jeg tok ikke ut pengene - jeg ville se hvor det gikk. Det er rart å innse at jeg ikke er grisk etter å «bli rik fort» som jeg trodde mennesker i krypto var.
Hva bør du vite om tall og trender?
Bitcoin har vært over 100 000 kroner per mynt. Over 4 millioner nordmenn er interessert i eller eier kryptovaluta. Kryptomarkedet er fortsatt veldig volatilt, med store prissvingninger.
Hva bør du vite om samtalene med ungene - og min konklusjon?
Det merkeligste var å snakke med barna mine om det. Sønnen min på 18 år kjente sånn sett til teknologien bedre enn meg, og datteren min på 15 år spurte kritiske spørsmål som «Er det ikke bare spill?» Det tvinget meg til å være ærlig: Jeg vet ikke helt. Men noe som interesserer meg er at kryptoen er desentralisert - ingen regjering eller bank kontrollerer det fullt ut. Det kan være makt eller dårskap, jeg vet ikke. Etter ett år kan jeg konkludere: jeg blir ikke steinrik av krypto. Men jeg lærer mye om finans, teknologi og fremtiden. Jeg har ikke investert mer enn jeg kan miste, og det gjør at jeg kan eksperimentere uten panikk. Min råd til andre foreldre: hvis ungene dine snakker om krypto, ikke avvis det. Stilles nysgjerrige spørsmål. Invester små beløp du kan miste, og lær. Og vær skeptisk - markedet er fullt av svindel.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
