Hemmelige koder som endrer verden i 2027
Kryptografi i en tidsalder av kvantedatamaskiner

Kryptografi skaper dørene som holder internett sikkert.
Kryptografi blir stadig viktigere. Hva skjer når kvantedatamaskiner kommer? Vi ser på hvordan hemmeligheter holdes sikre i framtida.
Hemmeligholdet som holder internett samlet
Hver gang du logger inn på banken, sender en e-post eller kjøper noe på nett, er det kryptografi som sikrer at bare du og mottakeren ser meldingen. Koder og nøkler holder verden i gang — fra militær kommunikasjon til private meldinger mellom besteforeldre og barnebarn. Men noe stort skjer akkurat nå: nye kvantedatamaskiner nærmer seg, og de kan knekke kodene som vi i dag anser som uknekelige. I 2027 vil verden se starten på denne transformasjonen hvor dagens hemmeligheter blir morgenens åpne bøker. Hvis dette høres skummelt ut, er det det — men bare hvis vi ikke forberedér oss, og faktisk gjør vi det allerede.
Kvantedatamaskinen som trussel — eller mulighet
I dag bruker vi primært RSA-kryptering, som bygger på at det er praktisk umulig å faktorisere store primtall, og en datamaskin ville trenge millennier for å gjette seg fram til løsningen. Men en kvantedatamaskin kan gjøre samme oppgave på bare timer fordi den bruker 'qubits' som kan være både 0 og 1 samtidig. Når de første praktisk-brukbare kvantedatamaskiner kommer — og det kan være rundt 2027–2030 — vil de kunnskaper som i dag er hemmelig bli åpen. E-poster fra 2025 kan bli lest, bankkonti fra 2020 kan bli hacket, og hemmelighetene fra i dag blir mandag avisens nyheter. Men verden visste dette var kommende og jobber nå på fullt guffe for å etablere nye koder som også kvantedatamaskiner ikke kan knekke.
Tall og trender
Regjeringer verden rundt har investert milliarder i 'post-kvantet kryptografi' — koder designet for kvantealderen.
Fra kodemeisteren — hva som kommer
Vi snakket med en norsk kryptoekspert om fremtidsscenarioet.
"Kvantedatamaskiner er ikke kommet ennå, men vi må forberede oss som om de kommer neste år. Det som gjør mitt arbeid interessant er at vi allerede har løsninger."
Post-kvante-kodene — matematikk som holder mot kvanter
Forsker fant allerede koder som også kvantedatamaskiner ikke kan knekke, basert på helt annen matematikk som 'gitter-basert kryptografi' og geometri. En gitter-basert kode er så vanskelig å knekke at selv teoretiske kvantedatamaskiner ikke kan løse det på rimelig tid. Fra 2024 har USA og andre store nasjoner offisielt godkjent visse post-kvante-algoritmer som nye standarder for kryptografi. Norge og EU følger etter, og innen 2027 vil svært mange servere og systemer være oppgradert til disse nye systemene. Det betyr at selv når kvantedatamaskiner kommer, vil de nyeste kommunikasjonen være sikker, men gamle data fra før oppgraderingen kan fortsatt være i fare.
Slik sikrer vi hemmelighetene i 2027
Regjeringer og bedrifter verden rundt jobber nå på høyt gear for å oppgradere sine systemer ved å bygge 'kryptografi-agility' — evnen til raskt å bytte fra en kode til en annen uten at hele systemet krasjer. Hvis du jobber i IT eller sikkerhet, bør du allerede kjenne til post-kvante-algoritmer, og hvis du jobber i bank eller e-handel, bør oppgraderingen allerede være på timeplanen. For oss vanlige mennesker trenger vi ikke tenke på det siden systemene oppgraderes i bakgrunnen av sikkerhetsfagfolk, og når kvantealderen kommer, er verden allerede forberedt.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Hemmelige koder som endrer verden i 2027» om?
Kryptografi blir stadig viktigere. Hva skjer når kvantedatamaskiner kommer? Vi ser på hvordan hemmeligheter holdes sikre i framtida.
Hva bør du vite om hemmeligholdet som holder internett samlet?
Hver gang du logger inn på banken, sender en e-post eller kjøper noe på nett, er det kryptografi som sikrer at bare du og mottakeren ser meldingen. Koder og nøkler holder verden i gang — fra militær kommunikasjon til private meldinger mellom besteforeldre og barnebarn. Men noe stort skjer akkurat nå: nye kvantedatamaskiner nærmer seg, og de kan knekke kodene som vi i dag anser som uknekelige. I 2027 vil verden se starten på denne transformasjonen hvor dagens hemmeligheter blir morgenens åpne bøker. Hvis dette høres skummelt ut, er det det — men bare hvis vi ikke forberedér oss, og faktisk gjør vi det allerede.
Hva bør du vite om kvantedatamaskinen som trussel — eller mulighet?
I dag bruker vi primært RSA-kryptering, som bygger på at det er praktisk umulig å faktorisere store primtall, og en datamaskin ville trenge millennier for å gjette seg fram til løsningen. Men en kvantedatamaskin kan gjøre samme oppgave på bare timer fordi den bruker 'qubits' som kan være både 0 og 1 samtidig. Når de første praktisk-brukbare kvantedatamaskiner kommer — og det kan være rundt 2027–2030 — vil de kunnskaper som i dag er hemmelig bli åpen. E-poster fra 2025 kan bli lest, bankkonti fra 2020 kan bli hacket, og hemmelighetene fra i dag blir mandag avisens nyheter. Men verden visste dette var kommende og jobber nå på fullt guffe for å etablere nye koder som også kvantedatamaskiner ikke kan knekke.
Hva bør du vite om tall og trender?
Regjeringer verden rundt har investert milliarder i 'post-kvantet kryptografi' — koder designet for kvantealderen.
Hva bør du vite om fra kodemeisteren — hva som kommer?
Vi snakket med en norsk kryptoekspert om fremtidsscenarioet.
Hva bør du vite om post-kvante-kodene — matematikk som holder mot kvanter?
Forsker fant allerede koder som også kvantedatamaskiner ikke kan knekke, basert på helt annen matematikk som 'gitter-basert kryptografi' og geometri. En gitter-basert kode er så vanskelig å knekke at selv teoretiske kvantedatamaskiner ikke kan løse det på rimelig tid. Fra 2024 har USA og andre store nasjoner offisielt godkjent visse post-kvante-algoritmer som nye standarder for kryptografi. Norge og EU følger etter, og innen 2027 vil svært mange servere og systemer være oppgradert til disse nye systemene. Det betyr at selv når kvantedatamaskiner kommer, vil de nyeste kommunikasjonen være sikker, men gamle data fra før oppgraderingen kan fortsatt være i fare.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





