Kulturindustrien blomstrer: Kunstneres nye inntektskilder

Fra kunstner som drøm til kunstner som karriere

Musikeren som i går måtte jobbe butikk ved siden av sin musikk, kan i dag live av plattformer som Spotify, Patreon og Instagram. Illustratøren som en gang solgte bare på gallerier, kan nå selge sin kunst som NFT-er, merchandise og digitale kurser. Designeren som ventet på at en stor merke skulle oppdage henne, kan nå starte eget merke og selge direkte til forbrukere via Shopify og TikTok.

Norges kulturindustri er midt i en revolusjon som endrer hele økosystemet for kunstnere og kreative mennesker. Det er ikke bare større frihet – det er også større ansvar, fordi kunstnerne nå må være sin egen agent, boot­keeper, og markedsfører.

En kunstner i dag trenger ikke en kunstner eller plateselskap til å stoppe opp hennes kunstverk. Hun trenger en internettilkobling, en god ide, og forståelse for hvordan sosiale medier fungerer.

Digitalisering av kunstnerleben

For bare ti år siden, måtte kunstnere forholde seg til porter-keepers: musikere til plateselskapers A&R-folk, forfattere til forlag, kunstnere til gallerier. Disse gatekeeperne kunne velge hvem som fikk en mulighet og hvem som ikke gjorde det. Systemet var eksklusivt, men også stabilt – de som kom inn, kunne leve av sin kunst.

Digitalisering har åpnet portene helt. Nå kan hvem som helst utgive musikk, publisere bøker, vise kunstverk, lage film. Det har demokratisert kunsten – men det har også gjort det vanskelig å bli sett blant millioner av andre artisters.

De kunstnerne som lykkes i dag, er de som forstår hvordan man bygger et publikum. De bruker sosiale medier, de lager innhold regelmessig, de engasjerer seg med fans, de eksperimenterer. Det er ikke den kunstnerlivsfortellingen som mange drømte om.

Tall og trender

Kulturindustrien i Norge er en av de raskest voksende sektorene i økonomien. Tall viser at kunstnere og kreative mennesker nå tjener bedre enn før.

Kulturentusiast teller fordelene

Direktør for kunstnerstøtte i Kulturrådet, Sissel Andersen, ser både muligheter og utfordringer i den nye kulturindustrien. "Kunstnere har aldri hatt bedre kontakt med sitt publikum. De kan få respons på sitt arbeid umiddelbart. Men de må også være forberedt på å jobbe 60 timer i uken for å konkurrere," sier hun. Det er friggjøring og overbelastning på samme tid.

"Digitale plattformer har gjort det mulig for tusenvis av kunstnere å overleve. Men det har ikke gjort det enklere."

Slik tjener kunstnere i dag

En musiker kan tjene på: Spotify/Apple Music-streams (små summer), selge musikk direkte via Bandcamp, streame konsert via YouTube (medinntekter), ha Patreon-abonnenter som betaler månedlig, vende musikken til TikTok-creator som betaler for å bruke sangen, selge merchandise på Printful, og jobbe med musikk til reklamer og podcaster.

En illustratør kan selge illustrasjoner direkte til selskaper, ta oppdrag via Fiverr eller Upwork, selge designmaler via Etsy, ha egen Patreon med eksklusivt innhold, lage digitale kurser for andre som vil lære tegning, og lage NFT-kunst.

En forfatter kan publisere bøker både i tradisjonelle forlag og selv via Amazon KDP, tjene penger fra Kindle Unlimited-lesinger, skrive for Medium eller Substack og tjene fra abonnenter, og selge boken sin direkte til leserne via egen nettside.

Neste fase av kunstnerleben

Eksperter spår at neste fase vil være enda mer integrasjon mellom fysisk og digitalt. En kunstner vil kanskje ha en fysisk butikk i Oslo, men publisere sitt arbeid globalt via internett. En musiker vil streame fra liten sal i Stavanger, men nå publikum fra hele verden.

AI-verktøy vil gjøre det enklere for kunstnere å endre størrelse og format på arbeidet sitt – en kunstner kan lage ett kunstverk som blir både maleri, print, t-skjorte, og sticker automatisk.

Det som blir viktig, er å bygge et trofast publikum som virkelig bryr seg om arbeidet ditt. De som lykkes, vil være de som fokuserer på å skape relasjon med sitt publikum, ikke bare på å lage kunstverk.