Hva kan vi vite i 2027? Kunnskapen i AI-tidsalderen

Sokrates versus ChatGPT

For 2400 år siden stilte Sokrates spørsmål. Han likte ikke mennesker som trodde de visste ting — han ville få dem til å innse hvor lite de faktisk visste. Hans metode var å stille spørsmål, lytte på svarene, og så stille nye spørsmål. Gjennom denne prosessen fant mennesker ut at deres «kunnskap» var basert på slutninger, ikke ekte innsikt. Sokrates døde for denne metoden — Aten dømte ham til døden fordi han korruptet ungdommen.

I dag finnes det ChatGPT — en kunstig intelligens som kan svare på nesten noe. Gi den ett spørsmål, og den gir deg en svar. Gi den ett nytt spørsmål, og det svaret baserer seg på det forrige svaret. Hvis Sokrates møtte ChatGPT i dag, ville han stilt det samme spørsmålet han stilte alle mennesker: «Vet du virkelig hva du snakker om?» Svaret ville kanskje forbaffe både Sokrates og oss.

Hva er kunnskap? Klassisk filosofi

Epistemologi — kunnskapsfilosofien — er det område av filosofien som spørsmål: Hva er kunnskap? Hvordan får vi kunnskap? Hva er sannhet? Den klassiske definisjonen av «kunnskap» er «justified true belief» — du vet noe hvis du (1) tror det, (2) det er sant, og (3) du har gode grunner for å tro det. Dette kalles Gettier-definisjonen fordi den ble formulert av Edmund Gettier i 1963.

Men allerede før Gettier var det problemer med denne definisjonen. Descartes spurte: «Hvordan vet jeg at jeg ikke drømmer akkurat nå?» Hvis jeg drømmer, er ingen av mine «sanne» kunnskaper faktisk sanne. Jeg kunne ha helt rett på logisk vis, men allikevel ta feil fordi virkeligheten er annerledes enn jeg tror. Dette problemet — skeptisismen — har plaget filosofer i 2400 år.

Sannheten som trikk

For det meste av menneskehetens historie var sannheten noe objektivt — det finnes ett sannhet, og den eksisterer uavhengig av hva vi tror. Men i løpet av 1900-tallet begynte filosofer og fysikere å stille spørsmål. Kvantemekanikken viste at virkeligheten på småpartikkel-nivå er fundamentalt usikker — man kan ikke samtidig vite posisjonen og hastigheten til en elektron. Relativitetsteorien viste at tid og rom er ikke absolutte — de avhenger av observatøren.

Postmodernistene påstod at «alt er relativt» og at «sannhet er konstruert». De ble kritisert for å undergrave objektivitet, men de hadde ett poeng: vår tilgang til sannheten er alltid filtrert gjennom vår persepsjon, vår kultur, vår språk. I dag, i AI-tidsalderen, har vi nye problemer: hvis en AI-modell ble trent på menneskers «kunnskaper» som er full av fordommer, feil, og løgn, vil den reprodusere disse feilene i større skala.

Tall og trender

ChatGPT nådde 100 millioner brukere på 2 måneder — raskere enn noen annen app i historien. I dag bruker omkring 1,5 milliard mennesker minst ett AI-verktøy månedlig.

AI og den nye kunnskapskilden

Kunstig intelligens er den første kunnskapskilden som mennesker har skapt som ikke er basert på menneskelig forstand. Det er en «sort boks» — vi vet ikke helt hvordan den kommer fram til svarene sine. Hvis du spør ChatGPT hvorfor den svarte noe, kan den gi deg en plausibel forklaring, men det kan være at forklaringen er en som den generer på stedet, ikke en som reflekterer hvordan den faktisk tenker. Dette er fundamentalt annerledes fra menneskelig kunnskap, der vi kan (til en viss grad) granske vår egen tenkning.

"Kunstig intelligens tvinger oss til å stille gamle spørsmål på ny måte — hva er det å vite, når det som «vet» ikke er menneske?"

Framtiden for kunnskap i 2027

Når vi nærmer oss 2027, ser vi allerede tegn på hvordan kunnskapen endres. For det første, tilliten til kilder endrer seg. Mennesker spør nå ChatGPT i stedet for Google. For det andre, autentisitet blir viktig — folk vil vite om noe er skrevet av et menneske eller av en AI. For det tredje, kunnskapsvalidering blir vanskelig — hvis AI kan lage overbevisende tekster, bilder, og video om nesten alt, hvordan skal vi vite hva som er sant?

I fremtiden, tror jeg at kunnskapen deles i flere kategorier: menneskelig kunnskap, som vi kan stole på fordi den kommer fra mennesker vi kjenner eller kilder vi stoler på; AI-generert kunnskap, som kan være nyttig, men som vi må verifisere; og verifisert kunnskap, som har blitt sjekket og validert av mennesker eller AI som vi stoler på. Vi kommer til å måtte utvikle nye måter å tro på kilder på — en slags digital alfabetisme som går utover å lese kritisk. Vi må lære å spørre: Hvor kommer denne informasjonen fra? Hvem har interesse i å spre dette? Hva er det bevis for at dette er sant?