Hva kan vi egentlig vite? Kunnskapsfilosofi for nybegynnere

Slik er det å spørre: Hva kan jeg egentlig vite?

Som gründer sitter du med avgjørelser hver dag. Skal vi investere i denne teknologien? Skal vi ansette denne personen? Og bakenfor alle disse spørsmålene ligger et dypere spørsmål: Hva vet jeg egentlig — og hvordan vet jeg at jeg vet det? Kunnskapsfilosofi (epistemologi) handler nøyaktig om dette. Det handler ikke om fakta — det handler om hva som gjør noe til fakta. Det handler ikke om svar, men om hvordan vi når fram til svar vi kan stole på. Denne artikkelen er veiledning for fagfolk og gründere som vil forstå — filosofisk — hva kunnskap er.

Hva er kunnskap? Det klassiske forsøket på definisjon

Filosofer har definert kunnskap som «justified true belief» — du vet noe hvis du tror det, det er sant, og du har gode grunner for å tro det. Dette høres enkelt ut, men det er det ikke. La oss si at du skal investere i et startup. Du tror det vil bli vellykket. Det blir faktisk vellykket. Men du trodde det basert på en drøm, ikke markedsresearch. Var det da kunnskap? Filosofer sier nei — selv om du hadde rett. En gründer må ikke bare ha riktige intuisjoner — hun må ha riktige intuisjoner for de riktige grundene. Dette er forskjellen mellom flaks og faktisk kunnskap.

Kilder til kunnskap: Sanser, logikk og erfaring

Hvor kommer kunnskapen fra? Empirister sier: fra erfaring og sanser — alt vi vet kommer fra det vi har sett, hørt eller opplevd. Rasjonalister sier: fra logikk og tanke — vi kan dedusere sannheter bare ved å tenke riktig. I praksis trenger du begge. Som gründer bruker du empiri når du samler markedsdata og tester produkter. Du bruker rasjonalisme når du analyserer tallene og tenker logisk om gjennomføring. Men her kommer spørsmålet: Er din erfaring tilstrekkelig? Hvis alle dine tidligere startups var vellykkede, kan du stole på intuisjon neste gang? Eller er du blind for det som ikke har fungert før?

Metodisk tvil: Hva kan du faktisk stole på?

Descartes foreslo: «Cogito, ergo sum» — jeg tenker, derfor er jeg. Han startet med å tvile på alt. Han tvile på sinnet sitt (kunne han drømme?), på Gud (kunne Gud lure ham?), på logikk selv. Hva kunne han ikke tvile på? Det eneste var at han tvile — og derfor vet han at han tenker. Og hvis han tenker, må han være. Dette er metodisk tvil, og det er kraftig for gründere. Når du skal ta en stor beslutning: spør deg selv: Hva er jeg helt sikker på? Hva tar jeg for gitt? Hva tåler ikke å bli tvilt på? Når du tvinges til å forsvare antagelsene dine, blir de enten sterkere eller svakere. Og da vet du hvor du faktisk står.

Tall og trender

Kritisk tenking blir stadig viktigere når informasjonen multipliseres. Både bedrifter og skoler investerer i filosofi-opplæring.

Fra teori til praksis: Slik gründere bruker epistemologi

En gründer som forstår epistemologi spør: «Hvordan vet jeg dette? Hvilke kilder baserer jeg meg på? Hva ville gjøre at jeg er feil?» I stedet for å haste til beslutninger basert på «magefølelse», bruker hun filosofi som filter. En gründer sa hun bruker ett spørsmål: «Hvis dette var feil, hva ville være tegnet?» Hvis hun ikke kan svare, har hun ikke tilstrekkelig justifikasjon for å stole på det. Epistemologi er ikke abstrakt fag for filosofer — det er praktisk verktøy for alle som må gjøre avgjørelser med utilgjengelig informasjon.

En filosof om praktisk epistemologi i næringsliv

En filosof som jobber med bedrifter forklarer verdien av kunnskapsfilosofi.

"Epistemologi handler om hverdagen: Hva gjør at vi handler slik vi gjør? Hva tror vi, og hvorfor? Når en gründer spør seg disse spørsmålene systematisk, tar beslutningenes kvalitet et stort steg opp. De handler raskere fordi de vet hva de ikke trenger å vite, og de handler tryggere fordi de vet hva de må vite."