Kunnskapsfilosofien i 2027: Hva kan mennesket egentlig vite?

Det gamle spørsmålet som plutselig blir nytt

«Hva kan vi egentlig vite?» er et spørsmål som mennesker har stilt siden Sokrates i antikken. Men i 2027 blir spørsmålet både mer presserende og mer forvirrende enn noen gang før.

I dag lever vi i en tid av informasjons-overflod. Internettet inneholder flere milliarder sider med informasjon. Noen av det er korrekt. Noe av det er feil. Noe av det er bevisst løgn. Noe av det er ai-generert og vanskelig å skelne fra menneske-skapt innhold.

Samtidig har vi kunstig intelligens som er trent på alt dette – både sant og usant. ChatGPT og andre språkmodeller kan skrive tekst som virker pålitelig, men som er helt feil. Og de kan gjøre det på en måte som er svært overbevisende.

I denne konteksten blir det gamle filosofiske spørsmålet «Hva kan vi virkelig vite?» plutselig ikke bare abstrakt – det blir praktisk og viktig for hvordan vi lever dag til dag.

Tallene som illustrerer dilemmaet

Informasjonsmengden på internett øker eksponentielt, og såkalte deepfakes (AI-generert falsk video og audio) blir stadig bedre.

Sokrates til AI: «Jeg vet at jeg ingenting vet»

Sokrates' berømte ordtak – «Jeg vet at jeg ingenting vet» – var ikke pessimisme. Det var en erkjennelse om at sann kunnskap krever demulighet til å stille spørsmål, til å undersøke og til å erkjenne grenser for egen forståelse.

I dag, med Sokrates' ord i tankene, ser vi at mange mennesker (og til og med AI-systemer) oppfører seg som om de vet mer enn de egentlig gjør. En ChatGPT kan skrive en tekst som høres ekspertkunnskap ut, men modellen kan faktisk ikke skille sant fra usant – den bare generererer tekst som statistisk sannsynlig ser ut som riktig svar.

Sokrates ville kanskje ha sagt at vi er tilbake til der vi startet – mennesker som må erkjenne at kunnskapen er vanskelig, og at det første steget til sann læring er å erkjenne hva vi ikke vet.

Kilder, verifikasjon og tillid i 2027

I 1900-tallet var det relativt enkelt å vite hva som var sant. Det fantes en avvis – flere aviser faktisk – og du visste hvem som hadde skrevet artikkelen. Du visste at det var mennesker som hadde gransket informasjonen før den ble publisert.

I dag er det langt mer komplisert. En påstand kan spre seg gjennom sosiale medier på minutter, og kan være delt millioner ganger før noen har sjekket om det er sant. AI-systemer kan nå generere overbevisende falske nyheter, falske bilder og falsk video.

Det som gjør kunnskapen egentlig mulig i 2027 er kilder. Og ikke bare kilder – transparens om kilder. Når du leser noe, må du kunne stille disse spørsmålene: Hvem skrev dette? Hva er deres interesse? Hvor kom informasjonen fra? Ble den sjekket av uavhengige kilder?

For vitenskapelig kunnskap, betyr det at peer-review (hvor andre eksperter sjekker arbeidet) blir enda viktigere. For nyheter betyr det at verifikasjon og transparens om kilder blir kritisk.

Hva vil kunnskapen se ut som i 2027?

I 2027 vil mennesker som forstår hvordan kilder virker, hvordan AI virker, og hvordan misinformasjon spres – være mer kunnskapsrike enn de som bare tror på det første de leser.

Vi vil sannsynligvis også se en separasjon mellom mennesker som bryr seg om å verifisere informasjon, og mennesker som ikke gjør det. De som lærer å tenke kritisk, som stiller spørsmål til kilder, som forstår statistikk og vitenskapelig metode – de vil ha et større kunnskaps-fortrinn.

Og vi vil trolig se nye måter å verifisere kunnskap på – kanskje kryptografisk signering av informasjon, kanskje AI-systemer som kan sjekke andre AI-systemers påstander, kanskje helt nye måter å bevise at informasjon er autentisk.

Kunnskapen er fortsatt mulig – men krever arbeid

Sokrates ville kanskje ikke vært overrasket over dagens tilstand. Han ville sannsynlig ha sagt at kunnskapen alltid har vært vanskelig – det er bare at vi nå ser det mer tydelig.

I 2027 og utover, vil mennesker som kan lese med kritisk øye, som forstår kilder, som stiller spørsmål, og som erkjenner grensene for egen forståelse – de vil være de egentlig kunnskapsrike. Ikke de som tror de vet alt. Men de som vet at de må jobbe for å virkelig forstå.

Det gamle spørsmålet fra Sokrates blir et nytt svar: Vi kan vite – hvis vi bryr oss nok til å spørre rette spørsmål og verifisere svarene våre.