Med kunstflygeren gjennom loopinger og snurr

Kunsten å fly på hodet

Lørdag morgen i april møter jeg Liv Kristina Sorensen på Torp flyplass. Hun er iført fluedrakt, og humøret er høyt – rett over oss handler sju Pitts-fly med rødt og hvitt utvendige maling. Dette er hennes verden: en plass hvor tyngdekraften blir en motstander å hanskes med, hvor hver manøver må være perfekt.

I dag skal vi gjøre noe som vil minne deg på at mennesker ikke er laget for å fly. Men hvis man trener nok, lærer kroppen og sinnet å omfavne det, sier hun med et smil mens hun viser meg cockpiten på hennes eie Pitts S-2B.

Fra bakgrunnsskisse til luftshow-stjerne

Liv startet som vanlig kommersielle pilot i 1998. Men etter noen år med ruteflyging innså hun at hun ville mer – eller snarere, hun ville mindre kontrollert, mer intenst. Jeg elsker presisjon, forteller hun. Men jeg elsker også det som får pulsen til å race. Kunstflyging kombinerer begge deler.

Hennes første akrobatikk-kurs tok hun som 32-årig. Verken for tidlig eller for sent, sier hun selv. I dag, 20 år senere, har Liv deltatt i mer enn 100 nasjonale og internasjonale luftshow, og har vunnet flere priser for sin presisjon og stil.

Tall og trender

Kunstflyging er en eksotisk nisje, men det finnes mer interessert i det enn man kanskje tror.

"Kunstflyging handler ikke om hvor mange looper du kan gjøre. Det handler om å gjøre dem perfekt, om og om igjen, til den dag du ikke lenger kan fly. Det er en livsstil, ikke bare en hobbykraft."

Den fysiske og mentale prøvelsen

En kunstflyging-manøver som «Vertical 8» ser kul ut fra bakken. Fra cockpiten er det en annen type intens. Liv forklarer: Dine armer veier plutselig 70 kilo hver. Du ser bakken ut fra cockpiten, så hodet, så bakken igjen – tre ganger per sekund. Du må velge ut informasjonen du trenger og ignorere det som bare forviller deg.

Mange pilotflygere trener også G-kraft-toleranse på centrifuger, eller gjør yoga og cardio-trening for å forbedre sin evne til å takle de ekstreme fysiske påkjenningene. Liv selv svømmer og løper fire ganger i uken, og hun gjør spesifikk neck-training for å motstå G-kreftene.

Luftshow-økonomi og fremtid

Hvordan tjener kunstflygere egentlig penger? Liv er brutalt ærlig: Det er ikke enkelt. Hun tjener gjennom sponsorsamtaler med fly-selskap, ved å holde opplæringskurs for andre pilotflygere, og ved å delta i kommersielle luftshow. I sommer planlegger hun en Europaoppstilling, som kan generere hele 50 000 kroner i inntekt.

Et større problem for kunstflyking-miljøet i Norden er at flyene blir dyrere å vedlikeholde. En Pitts S-2B koster rundt 150 000-200 000 kroner brukt, og årlig vedlikehold kan fort bli 30 000 kroner. Liv er pessimistisk rundt fremtiden for neste generasjon.

En verden på hodet

Da vi lander igjen etter flygeturen min med Liv, er jeg fremdeles pulserende med adrenalin. Jeg har opplevd fem g-kraft, vært på hodet to ganger på mer enn 1000 meters høyde, og jeg har forstått hvorfor mennesker velger denne livsfarlige, kostbare, og helt utsendbare passionen.

For Liv Kristina Sorensen er kunstflyging mer enn en hobby eller en jobb – det er en form for uttrykkelse. Det er kunsten å beherske det ubeherske, å finne skjønnhet i kaos.