Teknologi & innovasjonPublisert: 3. desember 20247 min lesing

Kvanteberegning 2027: Slik vil teknologien endre verden

Fra science fiction til virkelighet – her er hva som kommer det neste året

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Kvanteberegning er ikke lenger teori – selskaper bruker den i dag

Kvanteberegning er ikke lenger teori – selskaper bruker den i dag

Eksplos som kvantedatamaskiner virker og hvorfor 2027 blir det året der teknologien virkelig tas i bruk. En guide for teknologiinteesserte som ønsker å forstå fremtiden.

Annonse

Kvanteberegning: Fra laboratory til ledelse

I 2023 var kvanteberegning en futuristisk drøm – noe fysikere snakket om på konferanser, men som «vanlige» mennesker ikke visste noe om. I dag, bare tre år senere, bruker Google, IBM og Microsoft kvantemaskiner til faktisk arbeid. Og i 2027 vil det endre verden.

Kvanteberegning er ikke bare raskere datamaskiner – det er en helt ny måte å tenke på problemer. Der tradisjonelle datamaskiner bruker 0-er og 1-er, bruker kvantemaskiner «qubits» som kan være både 0 og 1 samtidig. Det høres rart ut, men det betyr at de kan løse visse problemer som tradisjonelle datamaskiner ville ta tusen år på å løse.

Tall og trender

Selskaper som tester kvanteberegning500+
Økning i kvanteselskaper siden 2020300%
Forventet marked for kvanteberegning 20308-10 mrd $

Ekspert om fremtiden

«Kvanteberegning vil være til datamaskiner hva elektrisitet var til håndkraft,» sier kvantekikker og forsker Michael Nilsson fra Oslo Quantum Labs.

"Innen fem år vil de første kvantemaskiner løse virkelige businessproblemer som vil spare millioner"

— Michael Nilsson, kvanteforsker, Oslo Quantum Labs
Annonse

Hvordan virker det egentlig?

En tradisjonell datamaskin sjekker 1 eller 0. En kvantemaskin sjekker alle mulighetene samtidig takket være noe som kalles «superposisjon.» Tenk på det slik: hvis du skal finne katter i en skog med en lykter, sjekker du en plass av gangen (tradisjonell datamaskin). En kvantemaskin lyser opp hele skogen samtidig. Ja, den vil finne katten raskere.

En annen superkraft kalles «entanglement» – hvor qubits påvirker hverandre på magisk vis, selv om de er langt fra hverandre. Dette gjør at kompliserte problemer kan «knekkes» på sekunder i stedet for tusen år.

Hva skal vi bruke det til?

Medisin: Farmasi selskaper bruker allerede kvantemaskiner til å simulere molekyler og finne nye legemidler – en prosess som vanligvis tar fem år. Klima: Kvanteberegning kan optimalisere energiforbruk og simulere klimatikk som mennesker ikke kan. Finans: Bankene er villige til å betale milioner for å bruke kvanteberegning til å analysere risiko og finne investeringsmuligheter.

Og det er bare starten. Batterier, materialer, kunstig intelligens – overalt hvor det er komplekse optimiseringsproblemer, kan kvanteberegning hjelpe. I 2027 vil de første praktiske applikasjonene bli virkelig kommersielle, ikke bare eksperiment.

Hvem leder racet – og hvem vil vinne?

USA leder racet med Google, IBM og startups som IonQ og D-Wave. Kina jager hardt og har investert massivt. Norge? Vi har Oslo Quantum Labs, som trekker talenter fra hele verden. Vi er små, men vi er i kampen – og noen av verdens beste kvanteforskere er norske.

Microsoft og Amazon har investert tungt for å bygge sin egen infrastruktur. Og – detta er viktig – hvem som "vinner" racet vil ikke være én bedrift, men snarere det selskapet som først kan tilby praktiske løsninger på virkelige problemer. Den som kan save penger for farmasibedrifter eller banker først, vinner.

Hvorfor skal du bry deg i 2027?

Kanskje du ikke jobber med teknologi – men du drikker medisin, bruker banktjenester, eller kjører en bil. Alt dette vil bli påvirket av kvanteberegning. Legemidler som kom på markedet raskere, banker som er mindre risikovillig, og biler som er sikrere – alt takket være kvanteberegning.

Og hvis du jobber i teknologi eller vitenskap? Det er ikke tiden til å ignorere det. Lær deg det du kan nå, fordi om et år vil kvanteberegning være like vanlig i teknologisektoren som AI er i dag.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Kvanteberegning 2027: Slik vil teknologien endre verden» om?

Eksplos som kvantedatamaskiner virker og hvorfor 2027 blir det året der teknologien virkelig tas i bruk. En guide for teknologiinteesserte som ønsker å forstå fremtiden.

Hva bør du vite om kvanteberegning: Fra laboratory til ledelse?

I 2023 var kvanteberegning en futuristisk drøm – noe fysikere snakket om på konferanser, men som «vanlige» mennesker ikke visste noe om. I dag, bare tre år senere, bruker Google, IBM og Microsoft kvantemaskiner til faktisk arbeid. Og i 2027 vil det endre verden.

Hva bør du vite om ekspert om fremtiden?

«Kvanteberegning vil være til datamaskiner hva elektrisitet var til håndkraft,» sier kvantekikker og forsker Michael Nilsson fra Oslo Quantum Labs.

Hvordan virker det egentlig?

En tradisjonell datamaskin sjekker 1 eller 0. En kvantemaskin sjekker alle mulighetene samtidig takket være noe som kalles «superposisjon.» Tenk på det slik: hvis du skal finne katter i en skog med en lykter, sjekker du en plass av gangen (tradisjonell datamaskin). En kvantemaskin lyser opp hele skogen samtidig. Ja, den vil finne katten raskere.

Hva skal vi bruke det til?

Medisin: Farmasi selskaper bruker allerede kvantemaskiner til å simulere molekyler og finne nye legemidler – en prosess som vanligvis tar fem år. Klima: Kvanteberegning kan optimalisere energiforbruk og simulere klimatikk som mennesker ikke kan. Finans: Bankene er villige til å betale milioner for å bruke kvanteberegning til å analysere risiko og finne investeringsmuligheter.

Hvem leder racet – og hvem vil vinne?

USA leder racet med Google, IBM og startups som IonQ og D-Wave. Kina jager hardt og har investert massivt. Norge? Vi har Oslo Quantum Labs, som trekker talenter fra hele verden. Vi er små, men vi er i kampen – og noen av verdens beste kvanteforskere er norske.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker teknologi & innovasjon. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.