Kvanteberegning: De fem beste norske initiativene

Kvanteberegning – ikke bare science fiction

Kvanteberegning, der man utnytter kvantemekanikkens merkelige regler for å løse problemer som klassiske datamaskiner ikke kan håndtere, er ikke lenger teori. IBM, Google, Microsoft og Amazon kjemper om hvem som skal bygge den første praktisk nyttig kvantemaskin. Norge er ikke en global spiller, men landet har sterk forskning og noen innovative bedrifter som er i forkant. Med riktige investeringer og strategi, kan Norge bli et nøkkelmiljø for spesifikke kvanteapplikasjoner.

Tall og trender

Det globale marked for kvante-teknologi er estimert til 8,2 milliarder USD i 2024 og forventes å vokse med 42 prosent årlig frem til 2030. USA investerer tungt, mens EU og Kina også øker satsingen. Norge sin andel er beskjeden, men landsdelene som er sterke har høy akademisk standard.

Fem initiativ som gjør Norge relevant

1) NTNU og Universitetet i Oslo sine forskningsmiljøer innen kvanteteknikk er blant de beste i verden. NTNU sitt «Center for Quantum Technologies» arbeider med både teoretisk forskning og praktiske implementasjoner. 2) Innovasjonsbedriften IQM Quantum Computers (med norsk basis) bygger kvantemaskiner basert på supraledende qubits og har fått betydelig europeisk finansiering. 3) Norges del av EU sin «Quantum Flagship»-satsing gir adgang til beste ekspertise i Europa for norske forsker og bedrifter. 4) Teknologiselskaper som Rindus og Vortex tilbyr kvante-løsninger for energi og finans. 5) Norges Forskningsråds «Quantum Norway»-program (lansert 2024) skal koordinere forskning og industri for å bygge norsk kompetanse.

"Norge kan aldri konkurrere med USA eller Kina på kvantemaskine-produksjon, men vi kan være ledende på spesifikke applikasjoner som energioptimering og molekylmodellering."

Applikasjoner som kommer nærmere

I den nærmeste tiden vil kvanteberegning sannsynligvis først brukes til: (1) Molekylmodellering for nye batterier og materialer – relevant for norsk batteribataljoner, (2) Optimering av kraft- og energidistribusjon i strømnettet, (3) Kryptering og cybersikkerhet (kvanteresistent kryptografi), og (4) Finansiell modellering. Norge har spesiell styrke på nummer 1 og 2 – begge er kritisk for grønn omstilling.

Hva er de store utfordringene?

Kvantemaskiner er ekstremt følsomme for interferens – de må kjøles til nær absolutt null og skjermes fra elektromagnetisk stråling. Feilrater er fortsatt høye, noe som gjør det vanskelig å få pålitelige resultater. Og menneskelig kompetanse er mangelvare – det finnes altfor få utdannede kvantefysikere og kvanteingeniører i verden. For Norge betyr det at det er avgjørende å utdanne flere mennesker i feltet, og å bygge industri-akademia samarbeid som gjør det attraktivt å jobbe i Norge.

Norges rolle i det globale kvanteracet

I stedet for å prøve å bygge konkurransedyktige kvantemaskiner, bør Norge spesialisere seg på: 1) Forskning på anvendelser for norsk industri (grønn energi, batterier, finansmodellering), 2) Utdanning og talentutvikling, og 3) Internasjonalt samarbeid der norsk akademia bidrar med ekspertise. Med denne strategien kan Norge bli en «knowledge hub» som tiltrekker talentfulle mennesker og som gir norsk industri forsprang innen kvanteapplikasjoner for energi og materialer.