Teknologi & innovasjonPublisert: 5. september 20256 min lesing

Kvanteberegning mot klassisk data

Sammenligning av to teknologiparadigmer

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Kvanteberegning og klassisk databehandling har ulike styrker og svakheter

Kvanteberegning og klassisk databehandling har ulike styrker og svakheter

Kvanteberegning og klassisk databehandling er to fundamentalt ulike teknologier. Hva er forskjellene, og hvor blir kvanteberegning virkelig et gjennomslag?

Annonse

To fundamentalt ulike tilnærminger

Klassisk databehandling, som ligger bak alle dagens datamaskiner, bruker bits som kan være 0 eller 1. Kvanteberegning bruker qubits som kan være 0, 1, eller begge deler samtidig gjennom superposisjon. Dette åpner helt nye muligheter for løsing av komplekse problemer. Likevel er klassisk databehandling fortsatt overlegen for de fleste oppgaver vi bruker datamaskiner til daglig.

Klassisk databehandlings styrker

Klassisk databehandling er ekstremt vellykket og matur. Den er pålitelig, skalerbar og billig. Moderne prosessorer er utrolig raske og gjør milliarder operasjoner per sekund. For de fleste praktiske oppgaver – fra nettlesing til videobehandling – er klassisk databehandling fullstendig tilstrekkelig. Investeringene i denne teknologien er massive, og det vil ta tiår før andre teknologier kan utkonkurrere den for generelle formål.

Kvanteberegnings potensial

Kvanteberegning kan potensielt løse visse problemtyper eksponentielt raskere enn klassiske maskiner. Optimalisering, simuleringer og visse kryptografiske problemer er kandidater for kvantefordeler. Farmaseutiske og materiale-simuleringer kan revolusjoneres. Likevel er dagens kvantemaskiner fortsatt eksperimentelle, fulle av feil og vanskelige å programmere.

Annonse

Tall og trender

Kvanteberegning investering øker raskt, men er fortsatt i tidlig fase med store tekniske utfordringer.

Globale investeringer årligover 5 mrd. dollar
Beste qubit-antall1000+
Anslått marked 203010-30 mrd. dollar

Praktisk bruksområde i dag

For tiden er kvanteberegning hovedsakelig relevant for akademisk forskning og et fåtall dedikerte industriproblem. IBM, Google og andre arbeider på å bygge praktiske applikasjoner. Norge har betydelig forskning på kvanteberegning ved NTNU og andre institusjoner. Norske bedrifter bør følge utviklingen nøye, men trenger ikke investere tungt ennå – unntatt hvis de arbeider med simulering eller optimalisering.

"Kvanteberegning er like viktig som klassisk data vil være for visse problemer – men for alt annet vil klassisk data dominere i tiår."

— Dr. Magne Olsen, Leder Kvanteteknologi-lab, NTNU

Framtidsperspektiv

Kvanteberegning og klassisk databehandling vil sansynligvis sameksistere. Hver teknologi vil dominere sitt område. Bedrifter som liker å forbli konkurransedyktige må forstå disse teknologiene. I løpet av de neste 10 årene kan vi forvente at kvanteberegning begynner å løse reelle industriproblemer. Norsk industri og forskning bør kontinuerlig overvåke denne utviklingen.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Kvanteberegning mot klassisk data» om?

Kvanteberegning og klassisk databehandling er to fundamentalt ulike teknologier. Hva er forskjellene, og hvor blir kvanteberegning virkelig et gjennomslag?

Hva bør du vite om to fundamentalt ulike tilnærminger?

Klassisk databehandling, som ligger bak alle dagens datamaskiner, bruker bits som kan være 0 eller 1. Kvanteberegning bruker qubits som kan være 0, 1, eller begge deler samtidig gjennom superposisjon. Dette åpner helt nye muligheter for løsing av komplekse problemer. Likevel er klassisk databehandling fortsatt overlegen for de fleste oppgaver vi bruker datamaskiner til daglig.

Hva bør du vite om klassisk databehandlings styrker?

Klassisk databehandling er ekstremt vellykket og matur. Den er pålitelig, skalerbar og billig. Moderne prosessorer er utrolig raske og gjør milliarder operasjoner per sekund. For de fleste praktiske oppgaver – fra nettlesing til videobehandling – er klassisk databehandling fullstendig tilstrekkelig. Investeringene i denne teknologien er massive, og det vil ta tiår før andre teknologier kan utkonkurrere den for generelle formål.

Hva bør du vite om kvanteberegnings potensial?

Kvanteberegning kan potensielt løse visse problemtyper eksponentielt raskere enn klassiske maskiner. Optimalisering, simuleringer og visse kryptografiske problemer er kandidater for kvantefordeler. Farmaseutiske og materiale-simuleringer kan revolusjoneres. Likevel er dagens kvantemaskiner fortsatt eksperimentelle, fulle av feil og vanskelige å programmere.

Hva bør du vite om tall og trender?

Kvanteberegning investering øker raskt, men er fortsatt i tidlig fase med store tekniske utfordringer.

Hva bør du vite om praktisk bruksområde i dag?

For tiden er kvanteberegning hovedsakelig relevant for akademisk forskning og et fåtall dedikerte industriproblem. IBM, Google og andre arbeider på å bygge praktiske applikasjoner. Norge har betydelig forskning på kvanteberegning ved NTNU og andre institusjoner. Norske bedrifter bør følge utviklingen nøye, men trenger ikke investere tungt ennå – unntatt hvis de arbeider med simulering eller optimalisering.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker teknologi & innovasjon. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.