Vitenskap & oppdagelserPublisert: 22. august 20256 min lesing

Slik er det å forstå kvantefysikk uten å bli helt gal

En reportasje fra møtet mellom mennesker og merkelige partikler

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
En fysikklærer demonstrerer kvantemekanikk med lyseksperiment

En fysikklærer demonstrerer kvantemekanikk med lyseksperiment

Kvantefysikk virker umulig, men det trenger ikke være det. Vi har fulgt en fysikklærer som forklarer kvanteverdenen med eksempler vi faktisk forstår – fra Schrödinger's katt til dagliglivets merkelige fenomener.

Annonse

«Hvis du tror du forstår kvantefysikk, forstår du det ikke»

Det legendariske sitatet er fra fysikeren Richard Feynman, og det røper noe helt grunnleggende: kvantefysikk handler ikke bare om å være smart – det handler om å innse hvor merkelig virkeligheten faktisk er på subatomært nivå. Vi møter Anne Kristin Myhre, lektor i fysikk på Ferner Videregående Skole, som siden 2005 har forsøkt å hjelpe tusenvis av elever gjennom dette merkelige landskapet uten å drive dem til vanvidd.

«Min beste strategi,» sier Anne Kristin med et smil, «er å bare innrømme at det er merkelig. Mennesker tror de er dumme når de ikke forstår kvantefysikk. Men det er ikke dumhet – det er realisme. Virkeligheten er genuint merkelig på atomskalaen.»

Kvantemekanikk i hverdagen din

Selv om det høres abstrakt ut, er kvantefysikk bakgrunnen for teknologien du bruker hver dag. Mobiltelefonen din, LED-lysene i leiligheten, solcellepanelene som ikke fantes for 30 år siden – alt dette krever en forståelse av hvordan partikler oppfører seg på kvantenivå.

Anne Kristin bruker gjerne dette eksemplet når hun skal få elevene til å begripe relevansen: «Elektronene i batteriet ditt fungerer kun fordi de følger reglene for kvantefysikk. Uten det ville telefonen din ikke kunne eksistere.» Det hjelper. Plutselig er det ikke lenger et abstrakt problem, det er dagens virkelighet.

Det mest berømte tankeeksperimentet er selvfølgelig Schrödinger's katt – en katt i en boks som både lever og er død på samme tid, inntil du åpner boksen og observerer. Det er ikke reelt, men det illustrerer et helt reelt problem: på kvantenivå eksisterer partikler i en «superposisjon» av alle mulige tilstander samtidig, og først når du måler blir det en enkelt tilstand.

Fra observasjon til paradoks

Det mest forvirrende aspektet av kvantefysikk for elever – og for mange fysikere, må det sies – er observatøreffekten. Når du måler en elektron for å finne dens posisjon, endrer målingen selve elektronet. Det er ikke dårlig måleutstyr, det er en fundamental egenskap ved virkeligheten. Du kan ikke observere noe på kvantenivå uten å påvirke det.

«Det var først når jeg innså at dette ikke var et praktisk problem, men en fundamental del av naturen, at jeg begynte å forstå kvantefysikken,» sier Anne Kristin. «Hele teorien er bygget rundt ideen om at virkeligheten oppfører seg annerledes når noen ser på den enn når ingen ser.»

Fortvil ikke – selv Feynman, en av de smarteste fysikerne som noen gang har levd, sa at han heller ikke helt forsto det. Hva han gjorde var å akseptere formalismen, matematikken, og bruke den til å forutsi og bygge. Og det virker. Det virker ekstrordinært godt.

Annonse

Tall og trender

Antall kvantedatamaskiner som blir bygget vokser eksponentielt. Firmaer som Google og IBM investerer milliardene fordi kvantecomputing kan løse problemer som klassiske datamaskiner ikke klarer. Samtidig øker interessen for populærvitenskap omkring fysikk dramatisk.

Kvantedatamaskiner (estimert)500+
Investering i kvanteforskning årlig$10+ milliarder
Universitetsprogram i kvantefysikkØkende
Søk på «kvantefysikk» årlig+150% siden 2015
Nobelprisen i fysikk 2022Gitt for kvanteforskning

Hva du faktisk trenger å vite

Hvis du skal forstå kvantefysikk på grunnleggende nivå, trenger du ikke å bli ein matematiker (selv om det hjelper). Du trenger bare disse tre ideene: For det første, energi kommer i små pakker som kalles kvanter – ikke som en kontinuerlig strøm. For det andre, partikler kan eksistere flere steder samtidig (superposisjon) inntil du måler. For det tredje, målingen selv påvirker resultatet.

"Hvis du ikke føler deg forvirret av kvantefysikk, har du ikke forstått den tilstrekkelig godt."

— Niels Bohr, Danmarks mest kjente fysiker

Fra forvirring til aksept

Anne Kristin avslutter sine kurs med en enkelt beskjed til elevene: «Kvantefysikk er ikke noe du skal forstå instinktivt. Instinktet ditt oppsto over millioner år i en verden av store ting som oppfører seg klassisk. Kvanteverdenen oppfører seg ikke klassisk. Det er ikke ditt ansvar å gjøre den intuitiv.»

Isteden lærer hun elevene å «snakke» språket – å lese matematikken, å forstå formalismen, og viktigst av alt: å innse at det merkelig nok fungerer utrolig godt. Vi bygger teknologi basert på dette vi ikke helt forstår, og det har aldri funket bedre.

Det mystiske ved kvantefysikk er faktisk det dypeste ved vitenskaplig undersøking. Det tvinger oss til å spørre: hva er virkeligheten egentlig? Og det er kanskje det viktigste spørsmålet vi kan stille.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å forstå kvantefysikk uten å bli helt gal» om?

Kvantefysikk virker umulig, men det trenger ikke være det. Vi har fulgt en fysikklærer som forklarer kvanteverdenen med eksempler vi faktisk forstår – fra Schrödinger's katt til dagliglivets merkelige fenomener.

Hva bør du vite om «Hvis du tror du forstår kvantefysikk, forstår du det ikke»?

Det legendariske sitatet er fra fysikeren Richard Feynman, og det røper noe helt grunnleggende: kvantefysikk handler ikke bare om å være smart – det handler om å innse hvor merkelig virkeligheten faktisk er på subatomært nivå. Vi møter Anne Kristin Myhre, lektor i fysikk på Ferner Videregående Skole, som siden 2005 har forsøkt å hjelpe tusenvis av elever gjennom dette merkelige landskapet uten å drive dem til vanvidd.

Hva bør du vite om kvantemekanikk i hverdagen din?

Selv om det høres abstrakt ut, er kvantefysikk bakgrunnen for teknologien du bruker hver dag. Mobiltelefonen din, LED-lysene i leiligheten, solcellepanelene som ikke fantes for 30 år siden – alt dette krever en forståelse av hvordan partikler oppfører seg på kvantenivå.

Hva bør du vite om fra observasjon til paradoks?

Det mest forvirrende aspektet av kvantefysikk for elever – og for mange fysikere, må det sies – er observatøreffekten. Når du måler en elektron for å finne dens posisjon, endrer målingen selve elektronet. Det er ikke dårlig måleutstyr, det er en fundamental egenskap ved virkeligheten. Du kan ikke observere noe på kvantenivå uten å påvirke det.

Hva bør du vite om tall og trender?

Antall kvantedatamaskiner som blir bygget vokser eksponentielt. Firmaer som Google og IBM investerer milliardene fordi kvantecomputing kan løse problemer som klassiske datamaskiner ikke klarer. Samtidig øker interessen for populærvitenskap omkring fysikk dramatisk.

Hva du faktisk trenger å vite?

Hvis du skal forstå kvantefysikk på grunnleggende nivå, trenger du ikke å bli ein matematiker (selv om det hjelper). Du trenger bare disse tre ideene: For det første, energi kommer i små pakker som kalles kvanter – ikke som en kontinuerlig strøm. For det andre, partikler kan eksistere flere steder samtidig (superposisjon) inntil du måler. For det tredje, målingen selv påvirker resultatet.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vitenskap & oppdagelser. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.