Kvinner som endret Norge — skjulte historier

Historien vi ikke lærer på skolen

Norsk historie er fylt av navn som alle kjenner: Henrik Ibsen, Fridtjof Nansen, Edvard Munch. Men hvem tenker på Camilla Collett? Eller Aasta Hansteen? Eller Hanna Winsnes? Kvinnene som endret Norge blir ofte skjøvet til siden, og det er en løgn vi må slutte med.

Fra før universitet var åpent for kvinner, til de første kvinnelige politikerne som måtte kjempe for hver eneste stemme — norske kvinner har vært revolusjonære. De var ikke mindre viktige enn mennene, men historien har glemt å nevne dem like høyt.

La oss rette opp det nå.

Tall og trender

Camilla Collett — Norges første feminist

Camilla Collett (1813–1895) skrev den første norske romanen som virkelig torde å stille spørsmål ved kvinnerollen. «Amtmandens Døtre» (1854) handlet om unge kvinner som var fanget i arrangerte ekteskap og kjønnsroller som kvalte dem.

Det var radikal litteratur for sin tid. Menn leste boken og ble provosert. Kvinner leste den og kjente seg igjen. Collett skrev ikke bare — hun var aktivist som kjempet for kvinners rettigheter helt til sin død.

Uten Collett ville ikke norsk feminisme ha fått sitt første manifest. Hun er altfor glemt.

Aasta Hansteen — Revolusjonæren

Aasta Hansteen (1824–1908) var en helt annen slag aktivist. Hun stiftet «Norges Første Kvinnesaksforening» i 1884, og hun var uforskrekken i sine krav. Mens andre talte høflig om «kvinners rol i samfunnet», hevdet Hansteen at kvinner var mennesker først, og de fortjente samme rettigheter som menn — punkt.

Hun var polariserende. Mange så henne som farlig. Men hun var ikke der for å være populær — hun var der for å være rett. Og hun vant. Steg for steg.

Hansteen døde før hun så fulle stemmerett realisert, men hun hadde satt hjulet i gang.

"Kjønnet skal ikke bestemme menneskets rettigheter — mennesket skal."

Kvinner i norsk vitenskap — Hanna Winsnes

Hanna Winsnes (1789–1872) var ikke kjent som vitenskapsmann, men som forfatter av «Lærebog i Huusholdningen» — en kokebok og husflidslærebok som ble brukt som standard i norske hjem i hundre år. Boken var faktisk vitenskapelig — Winsnes forsto ernæring, helse, og effektiv husføring på et nivå som langt oversteg det man forventet av «husmor-litteratur».

Winsnes gjorde hverdagsarbeid respektabilitet. Hun ga det vitenskap. Hun ble en påvirker før ordet ble oppfunnet.

Hvorfor glemmer vi dem?

Det enkle svaret er: sexisme. Mannlige historikere skrev historien, og de prioriterte mannlige bedrifter. Kvinners bidrag ble klassifisert som «familiehistorie» eller «sosialhistorie» — ikke så viktig som «stor» mannlig historie.

Det mindre enkle svaret er at vi var lat. Vi tok ikke oppgaven med å sjekke kilder og finne kvinnene igjen. Men det er ikke for sent. Hver gang du leser om en mann som «endret Norge» — spør: Hvilken kvinne sto bak ham? Og hva gjorde hun som selv fortjener anerkjennelse?