Kvinnenes rolle i romfarten — inspirerende historier

Kvinnene som gjorde romfarten mulig — men som verden glemte

Da NASA sendte mennesker til månen i 1969, gledet mennene av gluten på teleskop og rakettmotorer. Men bak kulissene gjorde kvinnene arbeidet som gjorde det hele mulig — og for det samme eller mindre lønn. Disse historiene blir nå gjenfortalt, og det er på tide. Ada Lovelace skrev den første dataalgoritme på 1800-tallet. Grace Hopper oppfant COBOL-programmeringsspråket. Og så var det de amerikanske kodeknekkerskene: Katherine Johnson, Dorothy Vaughan, Mary Jackson, og dusinvis andre som utførte håndkalkulasjoner som sendte raketter til verdensrommet.

Filmen "Hidden Figures" (2016) bragte disse historiene til både filmduken og allmennhetens oppmerksomhet. Men sant sagt var denne historien skjult ikke bare i populærkulturen, men i vitenskapshistorien selv. Kvinnenes arbeid ble ofte sitert men ikke kreditert. Det er på tide å rette opp det — og å inspirere en ny generasjon kvinnelige romfartentusiaster.

Kodeknekkerskene: hjernene bak databeregningene

Før datamaskiner som vi kjenner dem eksisterte, utførte mennesker — hovedsakelig kvinner — beregninger for rakettbaner og satellittbaner. De kalles "human computers". Katherine Johnson var en matematikk-geni som beregnet flygeveienes nøyaktighet for Apollo-programmene. Hennes arbeid var så kritisk at John Glenn (den første amerikaneren i bane) sa at han ikke ville fly før Katherine hadde dobbeltsjekket beregningene. Dorothy Vaughan var en programmerer og matematiker som oppgraderte seg selv til at hun forsto FORTRAN-programmeringen før NASA selv hadde fasiliteter til det. Mary Jackson ble den første afroamerikanske kvinnelige ingeniøren hos NASA. Disse var ikke assistenter — de var vitenskapsfolk av høyeste rang, og de arbeidet i en era der rasisme og sexisme gjorde deres posisjon usikker selv når de var uunnværlige.

Moderne kvinnelige astronauter og ingeniører — byggerne av framtiden

I dag flyr kvinnelige astronauter regelmessig til Den internasjonale romstasjonen. Peggy Whitson hold rekordens for lengste kumulativ tid i verdensrommet. Christina Koch var del av første all-kvinnelige romspasering i 2019. Kina har sendt sitt første romprogramm med kvinnelige sjefer. SpaceX, Blue Origin, og andre private romfartselskap har også kvinnelige astronauter og ingeniører. Men det er fortsatt en mannsdominert industri. Av cirka 600 mennesker som noen gang har vært i rommet, er bare omkring 70 kvinner. Det er fremdeles arbeid å gjøre. Men hver kvinne som blir romfartsingeniør i dag er en mentor for hundre jenter som kan velge samme vei i morgen.

Tall og trender

Kvinnene utgjør nå 24 prosent av NASA-de ansatte innen STEM (Science, Technology, Engineering, Mathematics), opp fra 8 prosent i 1980-tallet. I romfartsindustrien globalt er tallet omkring 20 prosent. Kun 12 prosent av alle romfartsingeniører er kvinner, mens 28 prosent av datavitenskapsfolk er kvinner. Gutter og jenter oppnår like mye i matematikk frem til tredje klasse, men en «matte-gap» dukker opp senere på grunn av sosiale forventninger. En studie fra MIT viste at kvinnelige ingeniører som arbeider på romfartprosjekter rapporterer høyere jobbtilfredsstillelse og innovasjonsrate enn sine mannlige kollegaer.

Hvordan bygge videre: unge jenters vei til romfarten

Hvis du er en ung jente interessert i romfart, er veien enklere nå enn den var for Katherine og Dorothy. Det finnes stipend, mentorprogram, og alle større universiteter har romfartsfag. NASA og ESA aktiviserer rekruttering av kvinner til STEM-programmer. Organisations som Society of Women Engineers og Women in Aerospace tilbyr ressurser. Men inspirasjon kommer oftest fra å møte mennesker som allerede gjør det du drømmer om. Finnes det en kvinnelig romfartsingeniør i ditt område som du kan intervjue? En astronaut du kan følge på sosiale medier? Kunnskap begynner med visjon, og visjon begynner med å se at mennesker som deg, allerede gjør det.

"Jeg søkte ikke jobben som astronaut fordi jeg var et forbilde. Men jeg ble en etter at jeg fikk jobben. Og det accepterer jeg."

En romfart som speiler verden

Romfarten av i dag og i morgen må speile mangfoldet av mennesker som bor på Jorden. En diverse team innoverer bedre, løser problemer raskere, og finner løsninger som fungerer for alle. Når vi sender mennesker til Mars i løpet av de neste to tiårene, trenger vi kvinners perspektiv, evner og vilje. Historien om Katherine Johnson, Dorothy Vaughan og Mary Jackson var historien om hva som skjer når talenter blir sett og verdsatt. La det være inspirasjon for hvilken romfart vi kan bygge sammen.