Lånekassen 2025 — studielån, stipend og strategi for tilbakebetaling

Hva er Lånekassen og hvem kan søke?

Lånekassen (Statens lånekasse for utdanning) er den statlige ordningen som gir norske studenter og elever finansiering til utdanning. Ordningen er universell og ikke behovsprøvd på samme måte som i mange andre land — alle som er tatt opp til godkjent utdanning og oppfyller grunnkravene kan søke om støtte, uavhengig av foreldrenes økonomi.

For å ha rett til støtte fra Lånekassen må du ha norsk statsborgerskap eller gyldig oppholdstillatelse, være tatt opp til et godkjent studieprogram i Norge eller utlandet, ha progresjon i studiene (normalt bestå minimum 60 % av studiepoengene), og ikke ha for høy inntekt eller formue. I studieåret 2025–2026 er grensen for bortfall av støtte 218 315 kroner i arbeidsinntekt per år.

Støttebeløp og fordeling mellom lån og stipend

I studieåret 2025–2026 kan studenter motta opptil 14 139 kroner per måned i støtte fra Lånekassen, fordelt over elleve måneder (ikke juli). Det gir en maksimal samlet støtte på 155 529 kroner per studieår. Beløpet er delt i to deler: et basislån og et potensielt stipend.

Basislånet utbetales som lån og må tilbakebetales. Inntil 40 % av basislånet kan omgjøres til stipend dersom du består alle eksamener i studieåret. Dette betyr at en student som tar full studiebelastning og består alle eksamener kan få inntil om lag 62 000 kroner i stipend per studieår — penger du ikke trenger å betale tilbake. I tillegg finnes det egne stipend for studenter med barn, studenter med nedsatt funksjonsevne og studenter som studerer i utlandet.

Ulike typer stipend fra Lånekassen

Lånekassen tilbyr flere stipendtyper utover det ordinære konverteringsstipend:

• Konverteringsstipend: Inntil 40 % av basislånet omgjøres til stipend ved bestått utdanning. Beregnes per semester. Delvis beståtte semestre gir delvis omgjøring.
• Forsørgerstipend: Studenter med barn under 16 år kan søke om forsørgerstipend på 1 026 kr per barn per måned (2025). Utbetales i tillegg til ordinær støtte.
• Reisestipend: Studenter som studerer i utlandet eller langt fra hjemstedet kan søke om reisestipend for å dekke reiseutgifter ved studiestart og -slutt.
• Flyktningstipend og særskilte stipend: For studenter med flyktningebakgrunn eller særlige sosiale behov finnes egne stipend.
• Stipend for funksjonshemmede: Ekstra støtte for studenter som på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse trenger lengre tid på studiene.

Renter, tilbakebetaling og betingelser

Studielånet er rentefritt mens du studerer og i en karensperiode etter avsluttet utdanning. Rentene begynner å løpe fra 1. november det året du avslutter studiene. Renten på studielån fra Lånekassen er flytende og fastsettes av Finansdepartementet. I 2025 er renten rundt 5,4–6,1 % effektivt. Renten på studielånet er fradragsberettiget i skattemeldingen, noe som reduserer den reelle kostnaden med om lag 22 % av rentebetalingene.

Tilbakebetalingstiden er normalt 20 år fra studielånet forfaller. Du kan velge å betale tilbake raskere uten ekstra kostnader. Lånekassen tilbyr også en ordning med inntektsbasert tilbakebetaling, der månedlig avdrag settes i forhold til din inntekt. Dersom inntekten faller under et minimumsnivå, kan du søke om betalingsutsettelse eller slette gjeld under visse betingelser.

Strategi for raskest mulig nedbetaling

Studielånet er for mange den første store gjeldsposten i livet, og det lønner seg å ha en strategi for tilbakebetaling. Den enkleste strategien er å betale mer enn minimumsbeløpet hver måned — selv et ekstra beløp på 500–1 000 kroner per måned kan redusere total løpetid med flere år og spare deg for titusener i renter.

En annen strategi er å bruke BSU-midler strategisk. Du kan spare i BSU mens du studerer (dersom du har inntekt), og bruke BSU-innskudd til å betale ned studielånet etter endt utdanning — alternativt til egenkapital ved boligkjøp. Dersom du har høyrentede forbrukslån eller kredittkortgjeld, betal disse ned først. Studielånet fra Lånekassen er normalt billigere enn privat forbruksgjeld. Sett opp avtalegiro for minimumsbeløpet slik at du aldri misligholder lånet, og betal ekstra når du har mulighet.

Lånekassen for studenter i utlandet

Norske studenter som studerer ved godkjente utenlandske utdanningsinstitusjoner har rett til støtte fra Lånekassen på lik linje med studenter i Norge. Det finnes i tillegg et gebyrstipend som kan dekke en del av skolepengene ved private utenlandske institusjoner — opptil om lag 68 000 kroner per år for visse land og institusjoner.

Studenter i utlandet kan søke om reisestipend og får samme konverteringsordning som studenter i Norge. Merk at Lånekassen krever at institusjonen er forhåndsgodkjent — sjekk godkjenningsstatus på lanekassen.no før du søker opptak i utlandet. Studier i land med skolepenger (som USA, Storbritannia og Australia) krever særskilt planlegging, da Lånekassens støtte ikke nødvendigvis dekker full skoleavgift ved dyre institusjoner.

Vanlige feil — og slik unngår du dem

Den vanligste feilen er å ikke søke om omgjøring til stipend i tide. Konvertering til stipend skjer ikke automatisk — du må ha bestått nok studiepoeng, og Lånekassen beregner dette basert på karakterutskrift. Følg med på frister og sørg for at karakterene er registrert hos institusjonen og rapportert til Lånekassen.

En annen feil er å ikke melde fra om inntektsendringer. Dersom du tjener mer enn inntektsgrensen (218 315 kr i 2025) vil du få trekk i støtten, men du plikter også å melde fra slik at Lånekassen ikke utbetaler for mye. Feilutbetalt støtte kreves tilbakebetalt med renter. Søk heller litt for lite enn for mye, og suppler med deltidsjobb ved behov.