Lavt blodtrykk: årsaker, symptomer og hva du kan gjøre

Hva er lavt blodtrykk?

Blodtrykk er kraften blodet utøver mot blodåreveggen. Det uttrykkes som to tall: systolisk trykk (det høyeste, når hjertet slår) over diastolisk trykk (det laveste, mellom hjerteslag). Et blodtrykk under 90/60 mmHg regnes generelt som lavt (hypotensjon).

I motsetning til høyt blodtrykk (hypertensjon), som er en klar risikofaktor for hjerte-karsykdom, er lavt blodtrykk ikke alltid et helseproblem. Mange — særlig unge, slanke og godt trente — har kronisk lavt blodtrykk uten symptomer og uten økt helserisiko. Faktisk kan lavt blodtrykk hos disse personene være tegn på god hjerte-karfunksjon.

Problemet oppstår når lavt blodtrykk gir symptomer, eller når det er tegn på en underliggende sykdom. Svimmelhet, tåkesyn og besvimelse er de vanligste plagene og kan påvirke dagliglivet og øke fallrisikoen — særlig hos eldre.

Typer lavt blodtrykk

Ortostatisk hypotensjon (posturalt lavt blodtrykk) er den vanligste formen. Det oppstår når man reiser seg raskt fra liggende eller sittende stilling, og blodtrykket faller midlertidig fordi blodet samler seg i bena. Normalt kompenserer kroppen raskt, men ved ortostatisk hypotensjon er kompenasasjonsmekanismene svekket. Definert som fall på minst 20 mmHg systolisk eller 10 mmHg diastolisk innen 3 minutter etter oppreisning.

Postprandial hypotensjon er lavt blodtrykk etter måltider, særlig hos eldre. Blodgjennomstrømmingen til mage-tarmkanalen øker etter mat, noe som kan stjele blod fra resten av kroppen.

Nevrogen ortostatisk hypotensjon skyldes skade eller sykdom i det autonome nervesystemet — f.eks. ved diabetes, Parkinsons sykdom, multisystematrofi (MSA) og ryggmargsskader. Her er kompenasasjonsrefleksene kronisk svekket.

Kronisk lavt blodtrykk uten klar årsak sees hyppig hos yngre kvinner og er sjelden farlig. Vasovagal synkope er en vanlig årsak til besvimelse — særlig ved smerter, frykt, lang stående stilling eller varme, der refleksen utløser plutselig hjertefrekvensfall og blodtrykkfall.

Årsaker til lavt blodtrykk

Dehydrering er en av de hyppigste og mest behandlbare årsakene. For lite væskeinntak, oppkast, diaré, kraftig svetting eller overdreven diuretika-bruk reduserer blodvolumet og senker blodtrykket.

Medisiner: mange legemidler kan senke blodtrykket som bivirkning. Dette gjelder særlig blodtrykksmidler (betablokkere, ACE-hemmere, diuretika, alfablokkere), nitrater (brukt ved hjertesykdom), antidepressiva (særlig trisykliske), antipsykotika, levodopa (ved Parkinson) og mange andre. Alkohol senker også blodtrykket midlertidig.

Hjertelidelser: hjertesvikt, lav hjertefrekvens (bradykardi), klaffefeil og hjerteinfarkt kan føre til at hjertet pumper for lite blod.

Blodmangel (anemi), lavt stoffskifte (hypotyreose), binyrebarksvikt (Addisons sykdom), alvorlige infeksjoner (sepsis) og blødning er andre viktige årsaker som krever medisinsk utredning.

Graviditet: blodtrykket faller naturlig i de første to trimestrene av svangerskapet, da det totale blodvolumet øker og blodkarene utvider seg. Dette er normalt, men kan gi symptomer.

Symptomer: når merker du det?

Svimmelhet og letthodethet er de vanligste symptomene, og oppstår typisk ved brå posisjonsskifte — å reise seg opp fra stolen eller sengen. Tåkesyn, lysglimt for øynene og forbigående svart for øynene (presyncope) er nært beslektede symptomer.

Besvimelse (synkope): ved kraftig blodtrykksfall mister personen bevisstheten kortvarig. Besvimelse kan medføre fall og skader og er en klinisk hendelse som alltid bør vurderes av lege.

Generell svakhet og utmattelse, konsentrasjonsvansker og i noen tilfeller kvalme og hjertebank kan ledsage lavt blodtrykk. Kalde og fuktige hender og føtter kan være tegn på dårlig perifer blodsirkulasjon.

Viktige varselsignaler som krever øyeblikkelig legehjelp: besvimelse som følge av brystsmerter, alvorlig kortpustethet, nevrologiske utfall (ensidig lammelse, talesvikt), vedvarende blodig avføring eller brekkeri — disse kan tyde på en underliggende alvorlig årsak.

Livsstilstiltak og selvhjelp

Tilstrekkelig væskeinntak er det viktigste enkelt-tiltaket: drikk 1,5–2,5 liter per dag, mer i varmt vær og ved fysisk aktivitet. Vann og saltholdig drikke (sportsdrikk i moderat mengde) er spesielt effektivt for å øke blodvolumet.

Salt: økt saltinntak øker blodvolumet og kan heve blodtrykket. Legen kan anbefale dette ved ortostatisk hypotensjon. Men salt bør brukes med forsiktighet dersom du har hjertesykdom, nyreskade eller høyt blodtrykk i familien — snakk med lege.

Reisedeg gradvis fra liggende/sittende stilling: ta et par sekunder på å sitte på sengekanten før du reiser deg. Strekk leggene mens du sitter. Unngå å stå stille lenge — aktivere knemusklaturen ved å vrikke anklene eller tå-løfting hjelper blodet tilbake til hjertet.

Kompresjonsstrømper (støttestrømper) motvirker ansamling av blod i bena og kan redusere ortostatisk hypotensjon. De brukes fra morgenen av, ideelt sett påsatt mens man ennå ligger ned.

Spis mindre, hyppigere måltider for å redusere postprandial hypotensjon. Unngå alkohol og varme bad/badstue ved kjente problemer. Unngå å stå stille i varmt vær.

Medisinsk behandling

De aller fleste med asymptomatisk lavt blodtrykk trenger ingen medisiner. Behandlingen rettes primært mot den underliggende årsaken dersom en slik finnes — for eksempel justering av blodtrykksmidler, behandling av anemi eller binyrebarksvikt.

Midodrin er et legemiddel som innsnevrer blodkarene og øker blodtrykket. Det er spesielt brukt ved nevrogen ortostatisk hypotensjon og kan brukes to til tre ganger om dagen (ikke om kvelden, da det kan gi liggende hypertensjon). Initieres av spesialist.

Fludrokortison er et mineralokortikoid (et binyrebarkhormon) som får nyrene til å holde tilbake mer salt og vann, og dermed øker blodvolumet. Brukes ved alvorlig ortostatisk hypotensjon. Krever nøye oppfølging.

Pyridostigmin kan brukes ved autonom dysfunksjon og ortostatisk hypotensjon, da det styrker nervesignalet til blodkarene.

Særlige hensyn for eldre

Ortostatisk hypotensjon er spesielt vanlig og problematisk hos eldre, der aldersrelaterte endringer i det autonome nervesystemet, legemiddelbruk (polyfarmasi) og redusert tørsteinstinkt bidrar til problemet.

Fall er en ledende årsak til skade og innleggelse hos eldre. Ortostatisk hypotensjon er en viktig og behandlbar risikofaktor for fall. Gjennomgang av legemidler hos fastlegen er et prioritert tiltak — mange eldre bruker legemidler som senker blodtrykket unødvendig.

Dersom en eldre pasient besvimer, bør det alltid utredes grundig. Hjerterytmeforstyrrelser (særlig atrieflimmer og hjerteblokk) kan gi besvimelse og er viktige å utelukke.