Helse & velværePublisert: 17. april 20256 min lesing

Slik sikres stabilt legemiddeltilbud i industrien

Praktisk guide for fageksperter

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Legemiddelproduksjon krever høyt nivå av kvalitetskontroll

Legemiddelproduksjon krever høyt nivå av kvalitetskontroll

Farmasi- og legemiddelindustrien møter stadig nye utfordringer med tilgang og sikkerhet. Vi viser konkrete tiltak for å sikre stabilt tilbud.

Annonse

Tilgang til legemidler er ikke selvfølgelig

Norge og resten av verden møter stadig utfordringer med tilgang til kritiske legemidler. Mangelen på råmaterialer, produksjonsstopp og dårlige prognoser har gjort det vanskelig for både store og små farmaselskapene å sikre stabil produksjon. Det er ikke bare en økonomisk utfordring, men også en pasientsikkerhetssak. Legemiddelverket registrerte i 2024 over 127 typer legemidler på mangellist, noe som er dobbelt så mange som året før. Industrien må nå ta grep for å sikre at kritiske legemidler blir produsert lokalt og ikke avhenger av enkle leverandørland.

Sikre leveranser av råstoff

De fleste kritiske råmaterialer for legemiddelproduksjon kommer fra Asia, særlig Kina og India. For å redusere risikoen må farmaselskapene diversifisere sine leverandørbaser. En strategi er å inngå langtidskontrakter med flere leverandører, selv om det betyr høyere kostnader. Andre tilnærminger inkluderer å investere i lokale råstoffkilder eller å etablere strategiske lagre av kritiske komponenter. Norske og europeiske aktører har nå begynt å samarbeide om felles innkjøp for å styrke forhandlingsposisjonen. Myndighetene har også anerkjent problemet og støtter nå investeringer i produksjonsfasiliteter som reduserer avhengigheten fra utenlandske kilder.

Tall og trender

Norsk farmasector viser både utfordringer og muligheter.

Farmabedrifter i Norge43 selskaper
Ansatte industri6.800
Årlig eksportverdi25 milliarder kroner
Annonse

Praktisk implementering av sikring

En konkret tilnærming som flere store farmaselskapene nå bruker, er å etablere såkalte "dual-use factories" hvor en fabrikk kan produsere flere typer legemidler. Dette gir fleksibilitet hvis en leverandør faller bort. Kvalitetskontroll må forsterkes gjennom hele prosessen, fra råstoff til ferdig produkt. Digitale løsninger og AI-basert prognoser kan hjelpe med å identifisiere flaskehalser før de blir problematiske. Mange fageksperter anbefaler også at bedrifter arbeider tettere med distribusjonspartnere for å sikre optimal fordeling av knappe legemidler.

"Beredskap er ikke luksus"

Dr. Anette Nilsen, direktør i Legemiddelverket, oppfordrer industrien til å ta mangelen på kritiske legemidler alvorlig.

"Vi så under corona hvor skjørt forsyningskjedene er. Nå må industrien investere i redundans og sikring, selv om det betyr lavere kortsiktige kostnader for aksjonærene. Når folk dør fordi vi mangler legemidler, blir det ikke bedre av at vi sparte penger."

— Dr. Anette Nilsen, Direktør, Legemiddelverket

Sjansen for norsk industri

Norge har teknologi, kompetanse og stabilitet til å bli en hub for kritisk farmaproduksjon i Europa. EU arbeider nå aktivt for å redusere avhengigheten fra Asia for kritiske legemidler, og norske selskaper har muligheten til å ta markedsandeler. Investeringer i lokale produksjonsfasiliteter vil ikke bare skape jobber, men også sikre bedre pasientsikkerhet. Norske eksperter og bedrifter må nå arbeide sammen med myndighetene for å gjøre Norge til en pol i en mer resilient europeisk farmaforsyning.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik sikres stabilt legemiddeltilbud i industrien» om?

Farmasi- og legemiddelindustrien møter stadig nye utfordringer med tilgang og sikkerhet. Vi viser konkrete tiltak for å sikre stabilt tilbud.

Hva bør du vite om tilgang til legemidler er ikke selvfølgelig?

Norge og resten av verden møter stadig utfordringer med tilgang til kritiske legemidler. Mangelen på råmaterialer, produksjonsstopp og dårlige prognoser har gjort det vanskelig for både store og små farmaselskapene å sikre stabil produksjon. Det er ikke bare en økonomisk utfordring, men også en pasientsikkerhetssak. Legemiddelverket registrerte i 2024 over 127 typer legemidler på mangellist, noe som er dobbelt så mange som året før. Industrien må nå ta grep for å sikre at kritiske legemidler blir produsert lokalt og ikke avhenger av enkle leverandørland.

Hva bør du vite om sikre leveranser av råstoff?

De fleste kritiske råmaterialer for legemiddelproduksjon kommer fra Asia, særlig Kina og India. For å redusere risikoen må farmaselskapene diversifisere sine leverandørbaser. En strategi er å inngå langtidskontrakter med flere leverandører, selv om det betyr høyere kostnader. Andre tilnærminger inkluderer å investere i lokale råstoffkilder eller å etablere strategiske lagre av kritiske komponenter. Norske og europeiske aktører har nå begynt å samarbeide om felles innkjøp for å styrke forhandlingsposisjonen. Myndighetene har også anerkjent problemet og støtter nå investeringer i produksjonsfasiliteter som reduserer avhengigheten fra utenlandske kilder.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norsk farmasector viser både utfordringer og muligheter.

Hva bør du vite om praktisk implementering av sikring?

En konkret tilnærming som flere store farmaselskapene nå bruker, er å etablere såkalte "dual-use factories" hvor en fabrikk kan produsere flere typer legemidler. Dette gir fleksibilitet hvis en leverandør faller bort. Kvalitetskontroll må forsterkes gjennom hele prosessen, fra råstoff til ferdig produkt. Digitale løsninger og AI-basert prognoser kan hjelpe med å identifisiere flaskehalser før de blir problematiske. Mange fageksperter anbefaler også at bedrifter arbeider tettere med distribusjonspartnere for å sikre optimal fordeling av knappe legemidler.

Hva bør du vite om "Beredskap er ikke luksus"?

Dr. Anette Nilsen, direktør i Legemiddelverket, oppfordrer industrien til å ta mangelen på kritiske legemidler alvorlig.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker helse & velvære. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.