Lekser vs frilek — hva funker egentlig best?

Debatten som deler foreldre

«Må de virkelig ha lekser hver dag?» eller «Trenger de ikke repetisjon hjemme?» Lekerdebatten er en av de heteste blant norske foreldre, og den er ikke løst av forskning eller politikere. Noen mener at dagens barn har nok press på skolen og trenger frilek og hvil hjemme. Andre mener at lekser er nødvendig for læring og å holde stegvis aktivering av stoffet. Vi har samlet forskning, snakket med pedagoer og analysert data fra både norske og internasjonale skoler som bruker de to tilnærmingene.

Leksemodellen — forsvar og kritikk

Tradisjonelle lekser skal gjøre elevene bedre, ifølge modellen. En tur gjentakelse av stoff lekest inn i hukommelsen, og barnet får øving på det det har lært på skolen. For barn som sliter, er lekser ekstra viktig fordi det gir dem ekstra øving. Samtidig viser kritikere at daglige lekser kan føre til stress, mangel på frilek, og et dårlig forhold til læring. Hvis leksene er for vanskelig eller barnet trenger mye hjelp, ender det med familiekonflikter rundt kjøkkenbordet. Forskning fra USA og Storbritannia viser at det er svak korrelasjon mellom mengde lekser og sluttkarakter – noe som antyder at lekse ikke er det magiske ingrediensen mange tror.

Tal og forskning

Når vi sammenligner resultater fra skoler som bruker svært ulike tilnærminger, framkommer interessante mønstre.

Frielksmodellen — muligheter og risiko

Noen få norske og flere utenlandske skoler har fjernet obligatoriske lekser helt. I stedet oppfordres barn til å leke fritt, være ute, og ha hobbyer. Filosofien er at barn lærer gjennom lek, at frilek er essensielt for psykisk helse, og at lekser ikke er nødvendig – det holder med konsentrert arbeid på skolen. Resultatene fra disse skolene er blandet: noen viser like gode eller bedre resultater enn lekseskoler, andre viser svakere faglige prestasjoner, spesielt for barn som trenger ekstra øving. En risiko er at sosioøkonomiske forskjeller øker når faglig repetisjon skal skje hjemme i stedet for på skolen – velstilte familier rekrutterer tutorer, andre barn får ingenting.

"Det handler ikke om lekser ja eller nei. Det handler om hva som virker for det enkelte barnet. Noen trenger gjentakelse, andre trenger frilek og luft."

Hybriden — middelvegen som funker?

Den mest lovende modellen som framkommer i forskning, er en hybrid: lekser ja, men rimelig mengde, fokusert på repetering av vanskelig stoff, og frihet til å velge fra andre oppgaver. I praksis betyr det at barn kan få to-tre oppgaver i uka i stedet for daglig, eller at de får valget mellom tre oppgaver og velger to. Dette gir barn både repetisjon og frilek, uten å overkrafte familien. Noen norske skoler forsøker seg på dette, og foreløpige resultater ser gode ut.

Hva kan du gjøre som forelder?

Hvis du kjenner stress rundt lekser, kan du ta flere grep. Snakk med skolen om hva leksene skal oppnå – har de praktisk mål eller er det bare rutine? Sett grenser: hvis leksene skal ta mer enn 30-45 minutter, er noe galt. Ikke gjør leksene for barnet – det motvirker hele poenget. Og husk: et barn som leker, beveger seg og har fritidsinteresser, lærer mer enn et barn som sitter med lekser. Balanse er nøkkelen.