Litterære priser i endring — globaliseringstrend eller lokalt fokus?

Når priser forteller historien

En litterær pris sier mer om verden enn om den enkelte boka som vinner. Den reflekterer hvem som har makt til å dømme kunst, hvilke verdier som anses som viktige og akseptable, og hva verden mener litteraturen skal gjøre eller være.

I de siste tiårene har litteraturens største og mest prestisjetunge priser gjennomgått en dybde identitetskrise. Nobelprisen har blitt mer «global» og mindre «vestlig sentrert». Bookerprisen har åpnet seg for ikke-engelskspråklige forfattere. Brageprisen i Norge reflekterer nye stemmer og perspektiver.

Vi analyserer tre av verdens viktigste litterære priser for å se hvor litteraturen og litteraturverdenen går.

Tall og trender

Nobelprisen i litteratur ble først delt ut i 1901 og har siden vært litteraturens høyeste og mest prestisjetunge dekorasjon i verden. Av totalt cirka 120 prisvinnere har kun 17 prosent vært kvinnelige forfattere—en skammeligt lav prosent gitt kvinners rolle i litteratur. De siste 20 årene har prosenten steget til omtrent 35 prosent, en forbedring. Bookerprisen (grunnlagt 1969) har også blitt mer mangfoldig og global. Siste år ble den åpnet for engelskspråklige forfattere overalt i verden. Brageprisen i Norge reflekterer både nordisk og internasjonal litteratur—andelen oversettelser blant finalister ligger på rundt 40 prosent.

Nobelprisen — fra Europa-fokus til global

Nobelprisen startet egentlig som en pris for «den beste litteraturarbeid av en idealistisk eller åndelig art». Det var løst definert, og i praksis betød det ofte europeiske mannlige forfattere som skrev «alvorlig» og «høylitterær» litteratur. De siste årene har Svenska Akademien forsøkt bevøget å bli bredere og mer global: de har gitt prisen til forfattere fra Japan, Kina, Nigeria og mange andre steder. Prisvinnere som Kazuo Ishiguro (japansk-britisk), Abdulrazak Gurnah (tanzaniansk) og Han Kang (sørkoreansk) reflekterer en erkjennelse av at stor litteratur kommer fra hele verden, ikke bare Europa.

"Litteraturens grenser har alltid vært kunstig trange og begrenset. Nobelprisen reflekterer endelig—dog sent—det."

Bookerprisen — fra britisk til verkelig global

Bookerprisen ble opprinnelig gitt til bøker publisert på engelsk i Storbritannia og Commonwealth-landene—en begrenset geografisk og språklig rammeverk. I 2019 utvidet Bookerprisen sin jury dramatisk til å inkludere engelskspråklige forfattere fra hele verden. Senere i 2022 opprettet de en helt ny internasjonal pris spesifikt for oversatt litteratur. Dette reflekterte en økende erkjennelse av at god litteratur ikke begrenses til engelskspråklige områder og skapere.

Prisvinnere som Margaret Atwood, Salman Rushdie og nyere som Shehan Karunatilaka (en srilankansk forfatter skrivende på engelsk) viser en pris som har blitt både mer progressiv, mer global og mer interessert i forfattere som skriver om ikke-vestlige erfaringer og perspektiver.

Brageprisen — refleksjon av norsk og nordisk litteratur

Brageprisen i Norge deles ut i flere kategorier og har blitt stadig mer inkluderende og bredere over tid. Norske forfattere konkurrerer direkte med oversettelser fra dansk, svensk og engelsk litteratur. Prisvinnere er ikke bare fra Skandinavia, men fra hele verden—oversatt til norsk og dermed tilgjengelig for norsk publikum.

Dette reflekterer en viktig og positiv trend: nordiske bokmarkeder ser seg selv som virkelig globale og åpne. En norsk læser kan lese en brasiliansk forfatter eller en japansk forfatter på sitt eget morsmål. Brageprisen reflekterer nettopp dette ved å anerkjenne både originale norske forfattere og oversettelseskunstnere og oversatt litteratur.

Hva disse prisene forteller oss

De litterære prisene reflekterer en verden i grundig endring. Vi ser færre europeiske menn og flere kvinnelige forfattere, flere forfattere fra Sør-Asia, Afrika og Asiatisk-Stillehavet, og økt representasjon fra hele verden. Vi ser økende anerkjennelse av at oversatt litteratur er like viktig og verdifull som litteratur i originalt språk. Og vi ser at «stor litteratur» ikke lenger defineres eller dikteres av vestlige institusjoner.

Det betyr ikke at klassikerne fra Dostojevskij til Virginia Woolf blir mindre viktige eller forsvinner. Det betyr at verden endelig har erkjent at stor litteratur finnes overalt—i alle kulturer og språk. For lesere betyr det konkret: utforsk prisfinalisterne fra Japan, Nigeria, Brasil, Pakistan og India. Prisene fungerer som kompass til verdens beste bok-talent og nye perspektiver.