Litteraturens største priser: Nobel, Booker og Brage

Når priser avgjør karriere

I 1987 kunne ingen ha forutsett at Margaret Atwood aldri ville vinne Nobelprisen i litteratur. Hun var allerede etablert, hennes bøker ble lest verden rundt, og hun hadde vunnet dusinvis av andre priser. Likevel skrev mange kritikere at hennes mangel på Nobelpris var et forsømmelse.

Atwood vant til slutt Nobelprisen i 2019, 32 år etter sitt gjennombrudd. Men hennes eksempel illustrerer noe fundamentalt: litteraturpriser handler ikke bare om å kjenne litteratur – det handler om makt, om hva som blir sett som viktig, og om hvordan disse prisene kan definere eller ødelegge karriere.

Tre priser dominerer dagens litteraturlandskap: Nobelprisen i litteratur (med en pristildelning på omkring 10 millioner svenske kroner), Man Booker Prize (omkring 2 millioner britiske pund), og Brageprisen (omkring 150.000 norske kroner). Men selv om pengene er viktige, er oppmerksomheten som følger med dem ofte mer verdifull.

Nobelprisen: det ultimate stemplet

Nobelprisen er den eldste av de tre, grunnlagt i 1901 av Alfred Nobels formue. Den blir delt ut av Svenska akademien, som består av elleve svenske akademimedlemmer som skal bestemme hvem i verden som har skapt 'det mest utmerkede arbeid i idealistisk retning' innen litteraturen.

Problemet er at det å gjøre et valg av global karakter basert på såpass få mennesker fra ett lite land åpner for stor kritikk. Over årene har Nobelprisen vært kritisert for å favorisere vestlig litteratur, for å være eurosentrisk, og i senere år, for å ignorere kvinnelige forfattere (selv om dette endret seg etter 2018).

Likevel: når du vinner Nobelprisen, skjer noe magisk. Dine bøker blir oversatt til språk de ikke hadde vært oversatt til tidligere. Forlag rundt omkring verden utgir 'Nobel Prize Winner'-editsjoner av dine værker. Du blir et husnavn på en annen måte enn du var før.

Booker Prize: den litterære blockbusteren

Man Booker Prize ble etablert i 1969 og er begrenset til engelskspråkige forfattere fra Commonwealth, Irland og den arabiske verden (siden 2019). Den er betydelig mindre strukturert enn Nobelprisen – kun jurymedlemmer med en mer diversifisert bakgrunn velger vinneren.

Booker Prize er også yngre og mer markedsorientert. Mange hevder at det favoriserer bøker som er godt skrevne, men også lesbare og engasjerende – ikke nødvendigvis den litterære toppen, men bøker som mennesker faktisk ønsker å lese. Dette gjør at Booker-prisvinnere får større kommersielle suksess enn Nobelprisfinnere.

En annen forskel: Booker Prize øker betydelig salgstallene for vinneren – noen ganger eksponensielt. Når en ukjent forfatter vinner Booker, kan boken hans gå fra 5.000 til 50.000 solgte kopier på en uke. Det er en forretningsmessig game-changer på en måte som Nobelprisen ikke er – eller i det minste ikke lenger.

Brageprisen: Norges hjertebarn

Brageprisen ble først delt ut i 1884 og er en av verdens eldste litteraturpriser. Den deles ut av Den Norske Akademi for Språk og Litteratur og velges av et panel av norske fagfolk.

Selv om Brageprisen er mindre pengetung enn Nobel eller Booker, har den massiv kulturell betydning i Norge. Å vinne Brageprisen betyr at ditt arbeid er anerkjent av det norske litteraturestablishmenet. For norske forfattere er det å vinne Brage ofte forbundet med både prestisje og økonomisk fordel – utgivelsen blir tatt på alvor av norske medier, og lesere lytter.

En viktig forskel fra de andre to prisene: Brageprisen ble opprinnelig kun åpen for menn, noe som endret seg først på 1970-tallet. I dag er den fullt inklusiv og deles ut i flere kategorier – ikke bare fiksjon, men også poesi, barn- og ungdomslitteratur, og biografier.

Tal og konsekvenser

Når en bok vinner Booker Prize, øker salget gjennomsnittlig med 1.800 prosent i løpet av de første ukene. En Nobelprises-vinner opplever en mindre, men fortsatt betydelig økning – omkring 400 prosent. Brageprisen øker salget gjennomsnittlig med omkring 300 prosent blant norske lesere.

Kritikk: hvem drar nytte?

Litteraturprisene har også kritikere. Mange argument at de favoriserer allerede etablerte forfattere, eller at de favoriserer visse sjangrer på bekostningen av andre. Romanforfattere får langt mer oppmerksomhet enn poeter eller forfattere av korthistorier, for eksempel. Et annet argument handler om representasjon. Selv om prisene har blitt mer diverse, er det fremdeles sant at Nobelprisen favoriserer forfattere fra vestlig klassisk kanon, at Booker Prize forventer engelskspråkelig litteratur, og at Brageprisen er lokalt norsk.

"Prisene er viktige fordi de fungerer som en kvalitetssignale i et marked som er oversvømt med bøker. Men de er også til dels arbitrære – det ville sikkert vært andre mulige vinnere som ville fortjent det like mye."

Er prisene relevante i dag?

Med BookTok, Goodreads og Amazon-anmeldelser som handler mer og mer om hva folk faktisk leser, påstår noen at tradisjonelle litteraturpriser er på vei ut. Hvorfor skulle du bry deg om hva Svenska akademien mener når du kan lese tusenvis av anmeldelser fra vanlige lesere?

Men prisene holder ut fordi de gjør noe som sosiale medier ikke kan: de fokuserer oppmerksomheten globalt. En Nobelpris-seier blir nyheter verden rundt. En anmeldelse på Goodreads er en av millioner. I en verden av fragmentert medialandskap, tilbyr prisene fortsatt en slags consensus.

Fremtiden for litteraturprisene ser ut til å være fortsatt relevant, men muligens endret. Vi ser prisene bli mer diverse, mer åpne for barn- og ungdomslitteratur, og mer villige til å anerkjenne litteratur på andre språk enn engelsk og skandinavisk. Det betyr at de vil bli svakere ved å dele bort sitt monopol på oppmerksomhet – men muligens også mer relevante for en verden av lesere som ser litteratur på vidt forskjellige måter.