Nobelprisen, Bragepris og internasjonale litteraturpriser

Når et ord blir verdt gull

Hver høst siden 1901 har Nobelkomiteen samlet seg bak lukkede dører for å bestemme hvilken av verdens forfattere som skal motta en av det mest ettertraktede prisene i verden — Nobelprisen i litteratur. Badet på flere millioner kroner, en gyllent medalje og et navn som blir gjengitt i lærebøker for etterslekter.

For Norge er situasjonen kompleks. Vi har en forfatter — Bjørnstjerne Bjørnson — som vant denne prisen i 1903 og gjorde seg et navn som gigant i verdensscenen. Men siden da? Sverige har fem Nobelprislauréater. Danmark har to. Norge har bare én. Dette reiser spørsmål om norsk litteraturs status, sjangevalg og hvorfor vi ikke har flere kandidater på listen.

Nobelprisen i litteratur: En kort historie

Alfred Nobel som oppfinner av dynamitt og oppsamler av en enorm formue, bestemte at hans arv skulle deles mellom fem kategorier — fysikk, kjemi, medisin, fred og litteratur. Litteraturprisen skulle gis til 'den person som i litteratur har gjort den mest utmerket innsats av idéalistisk innretning.'

Hva betyr 'mest utmerket' og 'idéalistisk'? Nobelpriskomiteens tolking har variert kraftig gjennom årene. Noen år har de valgt forfattere basert på politiske holdninger, andre år på rent kunstnerisk verdi. En norsk forfatter som Dag Solstad eller Jon Fosse kunne potensielt ha kunnet slippe igjennom — men de har ikke gjort det, og spørsmålet er hvorfor.

Bragepris og norsk litteraturpolitikk

Bragepris er Norges 'Nobelpreis' — opprettet i 1884 og delt ut av en jury av litteratureksperter og kritikere. Den blir gitt til det beste norske litteraturverket publisert på norsk i året før. Dette har vært en måte for Norge å anerkjenne sin egen litteratur når verden ikke gjør det.

Norsk litteraturscene har blomstret de siste 30 årene. Vi har hatt forfattere som Knut Hamsun (som faktisk vant Nobelprisen i 1920), Sigrid Undset (som også vant Nobel i 1928) — men siden da har det stilnet. Bragepris-vinnerene blir ofte ikke oversatt til engelsk eller kjent i større internasjonale kretser, noe som gjør det vanskelig for dem å bli Nobelpriskandidat.

Tall og trender

Norsk litteratur på verdensspråk er mindre kjent enn dansk, svensk eller finsk litteratur. Oversettelser av norske bøker til engelsk har gått ned de siste ti årene.

Framtidsutsikter: Kan Norge få en ny Nobelprisvinner?

Mulighetene finnes. I 2023 ble Jon Fosse, en av Norges viktigste samtidsforfattere, nominert til Nobelprisen — det første gang på mange år. Hans eksperimentelle skrivestil, hans håndtering av tematikk omkring tro, angst og menneskelig eksistens har fått oppmerksomhet.

Men for at en norsk forfatter skal vinne, må tre ting skje: verkene må oversettes til engelsk og andre større språk, de må leses av Nobelpriskomiteens medlemmer, og de må av en eller annen grunn passe komiteens tolking av 'idéalistisk'. Det er ikke garantert, men det er mulig. Norsk litteratur venter på sin dag igjen.

Fra litteraturkritiker

"Nobelprisen handler ikke bare om litterær kvalitet — det handler om påvirkning, oversettelse, og også litt flaks med tidspunktet. Norge har talenten, men vi mangler det internasjonale nettverket og oversettelsene som trengs."