Slik er det å ikke bruke merkevarer på beina

Et møte med merkekulturen

For ti år siden var jeg helt fast i merkekulturen. Nike, Adidas, og alt fra de store, kjente brandene – det var det eneste som var «verdt å bruke». Jeg brukte mer penger på sko enn på mat noen måneder, og det føltes helt naturlig fordi «alle gjorde det». Mine venner diskuterte hvilke merker som var in, og hvilke som var out, og jeg kjøpte sko jeg ikke engang likte så mye fordi de hadde den rette logoen på siden. Jeg så på det som en investering i mitt eget utseende, et tegn på at jeg hadde smak og status. Men når jeg tenker tilbake på det nå, innser jeg bare hvor lite fornuftig det hele var.

Vendepunktet kom uventet

Vendepunktet kom ikke som et bevisst valg, men mer som en konsekvens av økonomisk press. Under koronapandemien var jeg hjemme hele tiden, og det ble plutselig klart hvor lite merkene egentlig betyr når ingen ser deg. Jeg hadde allerede kjøpt noen vanlige sko fra en billig forhandler, og de gjorde jobben like godt som merkeskoen mine. Jeg brukte dem hver dag i flere måneder, og – og det overrasket meg – ingen bemerktet forskjellen. Jeg bemerkket ikke engang selv, egentlig. De var komfortable, de holdt, og de gjorde hva en sko skal gjøre. Det startet en rekke tanker: hvorfor betaler jeg så mye ekstra for noe som gjør akkurat det samme?

De første månedene uten merkevarer

Da jeg først tok beslutningen om å droppe merkevarer helt, var jeg faktisk litt nervøs. Hva skulle folk tenke? Ville jeg se dårlig ut? Ville det påvirke hvordan jeg ble oppfattet? Det viste seg at svarene var: ingen, nei, og ikke veldig mye. De første ukene kjøpte jeg sko fra billigere forhandlere og noen mindre kjente merker. Jeg var veldig bevisst på kvalitet – jeg ville ikke at «billig» skulle bety «dårlig». Jeg leste anmeldelser, valgte sko som så robuste ut, og ja, jeg måtte gjøre litt mer research enn når jeg bare kjøpte det dyreste alternativet. Men jeg fant faktisk noen fantastiske sko som kostet en tredjedel av hva jeg vanligvis brukte.

Tall og trender

Merkekulturen rundt sko er stor, men holdningene begynner å endre seg, spesielt blant yngre forbrukere.

Anne-Sofie forteller:

Jeg ble spurt av venner og familie hvordan jeg klarte det. Her er hennes egen vurdering:

"Det som overrasket meg mest var hvor lett det var. Jeg trodde det skulle være vanskeligere å slutte, at jeg skulle savne statusen eller at jeg skulle føle meg mindre verdt. Men istedet fikk jeg pengene mine igjen, og jeg fikk frihet til å velge sko basert på hva jeg faktisk likte."

Livet mitt nå – mer penger, mer frihet

To år senere er jeg ikke bare glad jeg droppet merkevarer, jeg angrer på at jeg ikke gjorde det tidligere. Jeg har spart titusenvis av kroner som jeg nå bruker på det som faktisk gjør meg lykkelig – reiser, hobbyer, og tid med familie. Min sko-garderobe er mindre, men så mye bedre, fordi hver eneste sko er valgt fordi jeg liker den, ikke fordi den har den rette logoen. Og overraskende nok, får jeg flere komplimenter på skoene mine nå enn før, kanskje fordi jeg ser ut som jeg faktisk elsker dem. Jeg har også funnet noen utrolige små merker som gjør fantastiske sko til en brøkdel av prisen på de store navnene. Det handler ikke bare om penger, selv om det er en stor del av det. Det handler om frihet fra å hele tiden vurdere seg selv gjennom andres øyne, og i stedet bare være seg selv.