«Jeg valgte alt» — livet som musikalskuespiller

Musikalen — hvor tre kunster møtes

Å være musikalskuespiller er å være tre kunstnere samtidig: skuespiller, sanger og danser. Det krever ikke bare talent, men dedikasjon som få mennesker forstår. Hver kveld skal du stå på en scene og levere en prestasjon som er både fysisk krevende og psykologisk intensiv. Vi fulgte en gruppe musikaler-skuespillere gjennom en sesong for å forstå hva som ligger under — treningene, skadene, tvivlen, og den ustoppelige driften.

En dag i livet — fra morgentiming til applaus

Emma Sørland er hjemme klokka seks på morgenen, selv om hun ikke skal på scenen før klokka åtte på kvelden. Hun begynner med stretching og vokal varmeopp — et ritual hun har gjort i tjue år. Klokka ni er hun på dansestudiet for tre timer med koreografi-øving. Klokka tolv er det pause og et beskjedent frokost, deretter fysioterapist for behandling av skader. Klokka fem møtes hun med ensemble på teatret for kostyme- og sminke, og klokka åtte går gardinen opp.

Tallet på kropp og ener

Musikalskuespillere er blandt de fysisk mest krevde kunstnere. Gjennomsnittlig karrierelengde er 15–20 år — kortere enn mange andre kunstfelt fordi kroppen blir slitt ned.

Det fysiske kravet — kroppen som instrument

En danser i en musikal danser gjennomsnittlig tre kilometer hver forestilling — noe som er mer enn en maraton over en syv måneders sesong. Det er ikke bare mosjonering — koreografien er utfordrende, ofte improvisert eller avhengig av timing med sangerne. Skader er ikke hvis, men når. Emma har hatt stukket akilles, kneskader, og ryggproblemer som er kroniske. «Jeg har lært å leve med det,» sier hun. «Du trener rundt skaden, du arbeider med den, og du fortsetter likevel.»

Det psykologiske — Iver og tvil

Et interessant fenomen blant musikalskuespillere er en kombinasjon av usikkerhet og selvtillit. De tviler på valget sitt, men vet samtidig helt sikkert at dette er det de skal gjøre. Under Coronapandemien, når teatrene var lukket, opplevde mange musikalskuespillere identitetskriser. Nå, når teatrene har åpnet igjen, har mange gitt seg — men de som fortsetter gjør det med en ny tydelighet om at dette er sitt valg og sin passion.

Fra hennes hånd — refleksjonen halvveis i karrieren

Emma Sørland sitts på pauserommet etter matineekvalingen, svett og pust. «Jeg valgte alt — jeg kunne ha vært advokat, jeg kunne ha hatt en enklere jobb. Men jeg valgte dette. Noen netter tviler jeg. Andre netter, når jeg ser at publikum har blitt rørt, vet jeg at det var riktig valg.»

"Noen netter tviler jeg. Andre netter, når jeg ser at publikum har blitt rørt, vet jeg at det var riktig valg."

Framtiden — for Emma og for musikalen

Emma er nå 42 år gammel og vet at hennes karriere som «hovedrolle-danser» er på slutten. Hun planlegger å bli koreograf og instruktør — en naturlig overgang. For musikalen som kunstform er utviklingen interessant — amerikanske typer dominerer, men det vokser interesse for «homegrown» produksjoner basert på norsk materiel. Emma håper å være med på denne revolusjonen — å skape norske musikaler som reflekterer norsk kultur, og kanskje finne sitt neste kapittel som instruktør.