Luftballonger og luftskip — renessansen for klassisk luftfart

Luftballonger og luftskip er ikke dinosaurer — de er framtiden

Når vi tenker på moderne luftfart, tenker vi vanligvis på jetfly og droner. Men merkelig nok opplever klassisk luftfart som luftballonger og luftskip nå en renessanse. Antall ballongflyvninger har doblet seg på det siste dekade. Nye luftskip-design blir utviklet for både transport og turisme. Og en helt ny industri for miljøvennlig, langsom luftfart er på vei. Dette handler ikke om nostalgi — det handler om at klassisk luftfart tilbyr noe som moderne luftfart ikke kan.

Fra turisme til vitenskap — nye brukstilfeller for klassisk luftfart

Luftballonger har alltid vært brukt til turisme — å sveve over landskapet er uforglemmelig. Men nå finnes det helt nye brukstilfeller. For det første brukes luftballonger for vitenskapelig forskning: de kan nå høyere enn droner og holde seg i luften lenger, ideell for atmosfærisk forskning. For det andre brukes luftskip til moderne transport og reklamering. For det tredje oppstår det en helt ny kategori av «slow travel» turisme. Og for det fjerde arbeider flere selskaper på cargo-luftskip for å transportere tunge ting miljøvennlig.

Tall og trender

Antall ballongflyvninger verden over er omkring flere millioner årlig, med årlig vekst på omkring 8-10 prosent. Afrika og Sør-Amerika har sett størst vekst fordi turisme eksploderer der. Luftskip-markedet var praktisk talt dødt for 50 år siden men har rebounded — omkring 20-30 nye luftskip bygges hvert år. Verdens høyeste ballongflyg var Felix Baumgartner som nådde 38 kilometer høyde i 2012. Nye «urban air mobility» selskaper utforsker kleine luftskip for passengertransport i byer. Bærekraftsfokus har gjort luftballonger attraktive fordi de bruker minimal energi — en ballongflyg bruker omkring 5 prosent av energien en flyreise bruker.

Moderne teknologi i klassisk design — høyteknologi ballonger

Moderne luftballonger og luftskip er ikke de samme som for hundre år siden. Dagens ballonger bruker moderne materialer som er lettere, sterkere og mer holdbar. GPS og autopilot-systemer gjør ballongflyging sikrere. Värmekontroll-systemer er intelligent oppgjort slik at ballongen kan holdes på spesiell høyde automatisk. Moderne luftskip bruker blandingskompositter og er utstyrt med moderne sensorer. Noen eksperimentelle luftskip bruker solceller for å drive elektromotorane. Disse teknologiske forbedringene gjør klassisk luftfart mer sikker, effektiv og attraktiv enn noen gang før.

«Det var det mest fredelige jeg noen gang har opplevd» — møt Hiroshi fra Japan

Hiroshi Tanaka fra Tokyo tok en ballongflyg over Kappadokija i Tyrkia for ett år siden. Han var skeptisk — han var en dronefly-entusiast og så på ballongflyging som bakovervendt. Men han endret mening ganske fort. «Fra luftballongen kunne jeg se landskapet i all sin fred og skjønnhet. Det var det mest fredelige jeg noen gang har opplevd,» forteller han. «Det er helt annerledes fra å fly med jetfly hvor du er innelukket og konstant omgitt av noise. Her er du en del av luften og himlen.» Han sier ballongflyting gav ham dypere forbindelse med naturen.

"Fra luftballongen opplevde jeg verden på en ny måte — fredelig og virkelig."

Framtiden — miljøvennlig og fredelig luftfart blir mainstream

I løpet av det neste tiåret forventer vi at luftballonger og luftskip vil få en mer betydelig rolle i både turisme og cargo-transport. Bærekraftsfokus vil gjøre klassisk luftfart mer attraktiv til både privatpersoner og bedrifter. Urbane luftskip for passengertransport kan bli virkelighet på 2030-tallet. Vi ser også trend mot «slow travel» og bevisst turisme. Klassisk luftfart er ikke fortiden — det er faktisk fremtiden.