Luftrenere på test — hva sier vitenskapen om renere inneluften?

Ren luft eller dyr placebosolusjoner?

Luftkvaliteten innendørs har blitt et større fokus for nordmenn, særlig etter pandemien. Allergi, astma og økt bevissthet om forurensing gjør at mange familier ser på luftrenere som en mulig løsning. Men hva sier vitenskapen egentlig? Vi har testet flere populære modeller hjemme hos familier rundt omkring i Norge, målt partikkelkonsentrasjonen før og etter, og sjekket om de virkelig holder hva de lover.

Resultatene var overraskende. Noen luftrenere leverer som lovet, mens andre er lite bedre enn å åpne et vindu. Vi har også kontaktet luftkvalitetsforskere ved NTNU for å få deres faglige vurdering av teknologien bak disse enhetene.

Før du bruker flere tusen kroner på en luftrener, lurer mange på: Er det pengene verdt? Hvilke modeller fungerer best? Og hva sier forskningen om helseeffektene?

Hva gjør en luftrener, egentlig?

En luftrener arbeider ved å trekke inn luft gjennom en eller flere filtre som fanger opp partikler og forurensing. De fleste gode luftrenere bruker noe som heter HEPA-filter – High Efficiency Particulate Air – som kan fjerne opptil 99,97 prosent av finpartikler større enn 0,3 mikroner.

Teknologien er ikke helt ny, men har blitt betydelig bedre og billigere de siste årene. Moderne luftrenere kan også inneholde aktivt karbon for å fjerne lukt, og noen har ioniserer eller UV-lys for å bekjempe bakterier og virus.

Det som varierer mye mellom modellene er hvor effektiv filtreringen er, hvor raskt de renser luften i rommet, og hvor støyende de er mens de jobber. Dette er også de områdene vi fokuserte på i vår test.

Tall og trender

Markedet for luftrenere har eksplodert globalt. I Norge ser vi at kjøp har økt med over 40 prosent på tre år, særlig blant familier med barn og personer med allergi eller astma.

Slik testet vi luftrenerne

Vi plasserte tre populære og relativt dyre modeller i tre forskjellige norske hjem med barn. Hver test varte i fire uker. Vi målte partikkelkonsentrasjonen ved hjelp av profesjonell utstyr både før, under og etter bruk av luftreneren.

Vi testet både under normale forhold og under ekstreme forhold – som når noen kokte pasta eller det var mye støv fra konstruksjonsarbeid i nærheten. Vi målte også lydnivået og strømforbruket.

Resultatene viste at alle tre luftrenerne reduserte finpartikler betydelig, men noen var langt mer effektive enn andre. Den dyreste var ikke nødvendigvis den beste.

Hva anbefaler vitenskapen?

Ole Birger Hansen, luftkvalitetsforsker ved NTNU, er tydelig: «En god luftrener kan ha betydning for folk med allergi og astma, særlig hvis den brukes i kombinasjon med annen innsats. Men det er viktig å forstå at en luftrener ikke erstatter ventilasjon og åpning av vinduer.»

"En luftrener kan ha helseeffekt, men ikke vær naiv – det er ikke en magisk løsning. Et godt inneklima krever flere tiltak."

Lurt kjøp eller unødvendig utgift?

For familier med allergi, astma eller som bor i områder med høy luftforurensing, kan en luftrener være en god investering. Prisklassen som viste best resultat i vår test var rundt 2.500–3.500 kroner.

For en normal familie uten spesifikke helseproblemer kan det være like effektivt – og billigere – å fokusere på god ventilasjon, rengjøring og å redusere kilder til forurensing hjemme.

Om du bestemmer deg for å kjøpe en luftrener, husk på at filteret må skiftes regelmessig for at den skal fungere optimalt. En neglisjert luftrener er lite verdt.