Luksustog i 2027: Slik ser de legendariske rutene ut i fremtiden

Togentusiastenes drøm: Luksus på skinner

Jernbanen har alltid hatt en egen romantikk over seg — den langsomme bevegelsen gjennom vekslende landskap, lyden av hjulene mot skinnene, og følelsen av å reise i ordets dypeste forstand. Men for noen er dette ikke nok. De søker noe mer: suiter med silkelaken, kokkelaget som serverer firerettersmiddager under krystallysekroner, og utsikten over fjell og daler fra panoramavinduer som strekker seg fra gulv til tak. Luksustoget er ikke bare et transportmiddel — det er en opplevelse i seg selv, en form for reise med røtter tilbake til 1800-tallets gullalder, som nå, mer enn hundre år senere, opplever en sann renessanse.

I en tid der flyreiser har blitt mer og mer standardiserte og bussene på Europas motorveier tiltrekker seg dem som søker det billigste alternativet, har en dedikert gruppe reisende valgt å gå i stikk motsatt retning. De er villige til å betale tusenvis av kroner — noen ganger hundretusener — for å oppleve jernbanereise slik den en gang var, men med moderne komfort og bærekraftig filosofi. Jernbaneentusiaster, eller «railfans» som de kalles internasjonalt, er ikke en homogen gruppe: blant dem finner du pensjonerte ingeniører som studerte mekanikken bak dampmaskinene, unge eventyrere som jakter på ikoniske motiver i mahognipanerte kupéer, og forretningsfolk som har oppdaget at et par dager på et luksustog faktisk kan være mer produktivt og restituerende enn et flysete i businessklasse.

Og nå nærmer vi oss 2027 med store forventninger. Nye tog er under konstruksjon, historiske merker gjenoppstår med forsterket kapital i ryggen, og teknologien åpner for opplevelser man knapt kunne forestille seg for ti år siden. Denne artikkelen er for alle som har kjent litt ekstra hjertebank ved tanken på en nattavgang fra Paris Est — og for dem som ikke vet det ennå, men snart vil finne ut av det.

Orient Express og luksustogenes gullalder

For å forstå hva luksustoget i 2027 vil være, må vi forstå hva det en gang var. Historien begynner 5. juni 1883, da den belgiske jernbanepioneren Georges Nagelmackers satte i gang den første ordinære avgangen av Orient Express fra Paris Est stasjon med kurs mot det osmanske Konstantinopel. Det var en revolusjonerende hendelse: for første gang kunne passasjerer krysse Europa i ett og samme tog, uten å måtte skifte og tilpasse seg nye vogner med varierende standard. Nagelmackers' Compagnie Internationale des Wagons-Lits hadde investert massivt i vogner kledd med teaktreverk, silketapeteri og fineste gobelin — et bevegelig slott på skinner som umiddelbart ble et symbol på det fineste Europa hadde å by på.

Gullalderen for luksustog strakte seg omtrent fra 1880-tallet til begynnelsen av andre verdenskrig. I denne perioden ble tog som Simplon Orient Express, Blue Train i Sør-Afrika og 20th Century Limited i USA synonymer med det ypperste av reisekunst. Agatha Christie reiste selv med Orient Express og lot seg inspirere til sin mest kjente roman, mens konger, presidenter, forretningsbaroner og skuespillerstjerner satte seg inn i lugarene og lot verdens skiftende landskap rulle forbi i fart som likevel var human nok til å skape kontakt. Etter krigen endret luftfarten spillereglene dramatisk: plutselig kunne man krysse kontinenter på timer, ikke dager, og luksustogene trakk seg stille og rolig tilbake, mange ble lagt ned, og jernbanen ble gradvis mer et hverdagstransportmiddel for vanlige folk.

Men historien slutter ikke der. Fra 1970-tallet og fremover begynte en ny generasjon togentusiaster og reiselivsinvestorer å se potensialet i det som hadde gått tapt. I Australia ble The Ghan relansert som et luksuriøst eventyr gjennom outbacken. I Europa kjøpte James Sherwood opp originalvogner fra Orient Express og skapte Venice Simplon-Orient-Express i 1982 — og det toget kjører fortsatt den dag i dag, nesten uforandret i estetikk, men med gradvis oppgradert komfort og fasiliteter. Den moderne luksustogbevegelsen var i gang, og markedet har vokst jevnt og trutt siden den gang, med en særlig akselerasjon etter pandemien da mange reisende begynte å revurdere hva de egentlig ønsket å bruke feriedagene på.

Luksustogmarkedet i tall

Luksustogmarkedet er i sterk global vekst. Kombinasjonen av økt velstand, et skifte mot opplevelsesturisme og voksende bevissthet rundt klimaavtrykk fra flyreiser driver etterspørselen oppover. Europa og Asia-Stillehavet dominerer, men nye markeder i Afrika og Latin-Amerika er på rask vei frem.

Verdens mest eksklusive tog i dag

Hvilke tog trekker i dag de mest kresne reisende? Venice Simplon-Orient-Express (VSOE) er ubestridt ikonisk — dens originalvogner fra 1920- og 30-tallet er bevart med kirurgisk presisjon, og en tur fra London til Venezia koster i overkant av 40.000 kroner per person for enkleste kategori. Plassene selges ut måneder i forveien, og Belmond — selskapet som eier toget — lanserte nylig tre unike «Treehouse»-suiter der vegger, tak og gulv er kledd i varm mahogni og hvert rom er individuelt designet av kjente kunstnere og interiørarkitekter. Det at disse suitene ble utsolgt innen timer etter lanseringen forteller deg alt om markedets tilstand.

I Sør-Afrika er Rovos Rail et navn som får erfarne luksusreisende til å tenne opp med gjenkjennelse. Toget — som drives av den legendariske Rohan Vos fra Pretoria — tilbyr en rekke ruter gjennom det sørlige Afrika, inkludert den 15-dagers turen fra Cape Town til Dar es Salaam som mange regner som en av jordens mest spektakulære jernbaneopplevelser. Passasjerene bor i suiter på opptil 16 kvadratmeter med ekteved-paneling og messingdetaljer, og toget har en spisevogn i edvardiansk stil, en velutvalgt bar og et åpent observasjonsplatform der du kan stå og se savannen gli forbi i morgenlyset. Det er ikke et tog du tar for å komme raskt fra A til B — det er en fullstendig fordypning i et kontinent og dets mangfoldige landskap.

Japan har sin egen luksustogtradisjon som skiller seg markant fra den europeiske. «Train Suite Shiki-Shima» fra East Japan Railway Company tilbyr bare 34 passasjerplasser og kombinerer ultramodernistisk japansk design med tradisjonelle naturmaterialer og dyp omtanke for detalj. Fire dager og tre netter koster oppimot 100.000 kroner per person, og toget er nesten permanent utsolgt til tross for den astronomiske prisen, noe som sier mye om interessen blant japanere og internasjonale besøkende for denne typen dyp reiseopplevelse. Canadas Rocky Mountaineer tilbyr en annen filosofi: her er fokuset ene og alene på det dramatiske panoramaet gjennom Klippfjellene, og enorme glasskupler over passasjervognene gjør at du kan nyte hvert fjell, elv og isbre uten å løfte blikket fra vinduet.

Reiseekspertens syn: Mer enn bare transport

Det er en grunn til at luksustogoperatørene ikke selger «transport» — de selger «reiser». Distinksjonen er avgjørende for å forstå markedet og dets vekst. Der flyselskapet lover deg å komme deg fra A til B på kortest mulig tid og med minst mulig friksjon, lover luksustoget deg noe helt annet: å glemme at det finnes et mål, og å lære å elske det øyeblikket du faktisk befinner deg i.

"Luksustoget er den ultimate formidleren av «slow travel» — filosofien om at reisen er målet, ikke bare middelet. Vi ser en generasjon reisende som er lei av å bli behandlet som pakker i et logistiksystem, og som søker tilbake til en reiseform med sjel og menneskelig kontakt. Toget gir deg noe du rett og slett ikke kan kjøpe på en flystrekning: tid til å tenke, tid til å se, tid til å være."

Teknologi som revolusjonerer togopplevelsen fra innsiden

Luksustog er ikke museumsgjenstander fastlåst i fortiden — de mest fremsynte operatørene investerer massivt i ny teknologi for å møte kravene fra en ny generasjon reisende. Connectivity er et nøkkelord: selv de mest tradisjonalistiske passasjerer forventer i dag stabilt internett gjennom hele reisen, og operatørene møter dette ved å installere Starlink-satellittforbindelser langs rutekorridorene der telenett er fraværende eller utilstrekkelig. Batteridrift og hydrogenbrenselceller begynner gradvis å erstatte diesel på strekninger uten elektrisk kjørestrøm, og for luksusoperatørene som ønsker å bruke bærekraft som et seriøst salgsargument er dette en helt avgjørende investering i fremtidig legitimitet.

Innenfor selve vognene ser vi en stille revolusjon i materialbruk og design. 3D-printing muliggjør spesialtilpassede detaljer — fra beslag og lysarmaturer til intrikate takpaneler — til en brøkdel av hva tradisjonelt håndverk ville kostet, og dette gir operatørene mulighet til å tilby unike, skreddersydde interiører uten å sprenge budsjettene. Smarte glassvindu som kan skifte mellom transparent og frostet på et trykk bygges nå inn i luksussovevognene, der passasjerer ønsker privatliv ved stopp men ikke vil miste naturopplevelsen under kjøring. Lydisoleringsteknologi har tatt enorme steg fremover: nye vogner bruker aktiv støykansellering kombinert med flerlags vindusglass for å skape en lydboble der hjulenes rytmiske klapring mot skinnene reduseres til en behagelig og søvndyssende bakgrunn.

Kunstig intelligens begynner også å gjøre seg stadig mer gjeldende i togenes operative kjerne. De mer avanserte systemene kan tilpasse belysning, temperatur og bakgrunnsmusikk basert på passasjerens preferanser og tidspunktet på dagen, noe som skaper en atmosfære som føles mer som et høyklasse hotellrom enn et kjøretøy. Noen operatører eksperimenterer allerede med AI-drevne «concierge»-tjenester tilgjengelig via nettbrett i hver suite, der passasjerene kan bestille alt fra søvnanalyse basert på togsets bevegelsesmønstre til morgendagens utflukter ved neste stoppested — og få svar på sekunder i stedet for å vente på betjening. Det gir togene et teknologisk løft uten å miste den varme, menneskelige servicen som er selve kjernen i hva som gjør et luksustog til et luksustog.

Legendariske ruter som fortsatt tar pusten fra deg

Noen ruter er legendariske ikke bare fordi toget er luksuriøst, men fordi selve landskapet er en opplevelse uten sidestykke. Glacier Express mellom Zermatt og St. Moritz i Sveits er kanskje verdens mest fotograferte togreise: på 291 kilometer passerer du 91 tunneler, 291 broer og klatrer til en høyde av 2.033 meter over havet ved Oberalp-passet, omgitt av alpetopper som ser ut som de er hentet rett ut av en kolobert kalender. Det er ikke et lyntog — reisen tar bevisst åtte timer — og det er nettopp hele poenget med tilbudet. Hvert sving avslører et nytt postkortmotiv, fra snødekte alpetinder til dype gjel der glassblagrønne elver iler nedover mot dalbunnen, og for entusiaster er det verdt å booke «Excellence»-klassen lansert i 2023, med dedikert service og garanti for vindusplasser på begge sider av toget.

Den Transsibirske jernbane fra Moskva til Vladivostok er en kategori for seg selv blant togentusiaster. Med sine 9.289 kilometer er det verdens lengste jernbanelinje, og operatøren «Golden Eagle Trans-Siberian Express» tilbyr en fullt utstyrt luksustur på opptil 15 dager gjennom et landskap som skifter karakter i et tempo som speiler kontinentets enorme utstrekning. Reisen passerer gjennom åtte tidssoner, forbi Uralfjellene der Europa møter Asia, langs Baikalsjøen som er verdens dypeste innsjø og rommer 20 prosent av klodens ferskvannsreserver, og gjennom endeløse sibirske larch-skoger som strekker seg mot horisonten i alle retninger. For mange jernbaneentusiaster er dette hellig grunn — en pilegrimsreise til jernbanens aller ytterste geografiske grense, og et møte med et Russland få turister noen gang ser.

I Australia er The Ghan — som kjører de 2.979 kilometerne fra Adelaide til Darwin gjennom Australias røde hjerte — et obligatorisk stopp på enhver seriøs togentusiasts bucket list. Rutens navn stammer fra de afghanske kamelpasserne som en gang krysset disse ørkenstrekningene med varer og post, og toget har en nær-mytisk status i den australske reisekulturen som ligner litt på det Orient Express har i Europa. Off-train-ekskursjoner til steder som Alice Springs, Coober Pedy og Katherine Gorge er fullt integrert i reisepakken og gir opplevelsene en dybde langt utover det selve togkjøringen kan gi. I Sveits finnes dessuten Bernina Express, en tilgjengelig og rimelig introduksjon til luksustogreise: ruten mellom Chur og Tirano i Italia er UNESCO-listeført, passerer isbreer og vinobjekter, og koster bare en brøkdel av de store flaggskip-togene — et utmerket startpunkt for nybegynnere i sjangeren.

Nøkkeltall for de legendariske rutene

De legendariske jernbanerutene imponerer ikke bare estetisk — tallene bak dem understreker omfanget og særpreget ved reiseopplevelsene. Her er et knippe fakta som viser hva som skjuler seg bak det romantiske fasaden.

Slik ser luksustoget ut i 2027: Fremtidsperspektiver

Hva venter jernbaneentusiaster og luksusreisende konkret i 2027? Bransjeanalytikere og togoperatørene selv peker på en rekke trender som vil forme neste generasjon luksustog. Den mest konkrete er introduksjonen av nye luksustogkonsepter i markeder som hittil ikke har hatt sterk tradisjon for dette — Brasil, India og Marokko er land med spektakulære landskap og et raskt voksende velstående reiseliv som nå investerer i jernbanesegmentet. Indian Railways har allerede annonsert lanseringen av panorama-vogner («Vista Dome») på en rekke turistkorridorer i 2025–2026, og det ryktes sterkt om en fullverdig luksustogoppstart på den historiske Rajasthan-ruten i 2027, en rute som vil koble byene Jaipur, Jodhpur og Udaipur gjennom ørkenen.

I Europa vil 2027 bære preg av en historisk begivenhet: relansjeringen av Orient Express som et kommersielt luksustog under LVMH-paraplyen. Det franske luksuskonglomeratet kjøpte rettighetene til Orient Express-merket og har siden 2021 arbeidet med å konstruere seks nye tog som skal operere fra Paris til Istanbul, Wien, Barcelona og Venezia. Togene — designet av det franske designhuset Maxime d'Angeac — skal kombinere art deco-arven fra den opprinnelige Orient Express med banebrytende moderne estetikk og klimavennlig drivteknologi, og skape det som beskrives som «fremtidens historiske tog». Offisiell lansering er planlagt til 2026–2027, og forhåndssalget forventes å bryte alle rekorder i segmentet.

Teknologisk sett vil 2027 trolig markere gjennombruddet for hydrogendrevne luksustog på lengre strekninger. Alstom og Siemens har begge avanserte prototyper under utvikling, og pilotprosjekter i Tyskland og Frankrike viser at hydrogentoget nå matcher diesel i rekkevidde og trekkraft, uten utslipp fra eksosen. For luksusoperatørene er dette en potensiell revolusjon: de kan tilby fullt klimanøytrale reiser uten å gå på akkord med effekt, komfort eller reisetider. I Storbritannia har Great Western Railway annonsert at de ønsker å innfase hydrogenmulitple-unit-tog på de maleriske Cotswold- og Walesrutene fra 2027, strekninger som i dag drives av forurenende dieselmotorvogner.

Digitale opplevelsestillegg vil også forandre bransjen radikalt innen 2027. Augmented reality-vinduer — skjerm-overlay på togvinduene som i sanntid identifiserer fjell, landsbyer, historiske steder og ville dyr mens toget beveger seg gjennom landskapet — er allerede i pilotfasen hos Swiss Federal Railways og Rocky Mountaineer, med lovende tilbakemeldinger fra testgrupper. Innen 2027 vil dette sannsynligvis være tilgjengelig som standard tillegg på de mest avanserte luksustogene, og gjøre reisen til noe som ligner interaktiv dokumentarfilm. Kombinert med AI-personalisering der toget «husker» passasjerens preferanser fra forrige tur og foreslår ruter, aktiviteter og menyer deretter, vil dette skape en reiseopplevelse som er skreddersydd på en måte ingen annen reiseform i dag kan matche.

Fra passasjer til togfrelst: En personlig beretning

For mange starter luksustogentusiasmen med én enkelt reise — en åpenbaring som forandrer måten man ser på å forflytte seg mellom steder for alltid. Silje Vesterås fra Bergen er en av dem som ble fanget av dette nettverket av opplevelse, smak og estetikk etter en spontan booking av Venice Simplon-Orient-Express for to år siden, da et kansellert fly plutselig åpnet for et alternativ hun aldri hadde tenkt på.

"Jeg har flydd business class til Tokyo og seilt på privatyacht i Karibia, men ingen reise har matchet natta jeg tilbrakte i en mahognipanert suite på Venice Simplon-Orient-Express mellom Paris og Venezia. Det var som å leve i en Agatha Christie-roman — med krimspenning og det hele, bare uten liket. Nå planlegger jeg allerede The Ghan til neste høst, og etter det vil jeg prøve Bernina Express om vinteren. Det er en sykdom det ikke finnes kur for."

Grønn luksus: Jernbanens bærekraftige fordel

En av de mest overbevisende argumentene for luksustoget i 2027 er ikke estetikk eller gastronomisk nytelse — det er bærekraft. Jernbanen er allerede det mest klimavennlige massetransportmiddelet som finnes for mellomdistanse-reiser, og luksustog har potensial til å bli et kraftfullt symbol på ansvarlig reise for dem med ressurser og ønske om å bruke dem klokt. En tur fra London til Edinburgh med tog slipper ut ca. 24 kg CO₂ per passasjer, sammenlignet med 97 kg per passasjer med fly — inkludert den forsterkede klimagasseffekten av kondensstriper dannet på stor høyde. Dette regnestykket gjør toget til et naturlig valg for miljøbevisste reisende som likevel ønsker komfort og stil, og bruken av dette argumentet i markedsføringen har vist seg meget effektiv overfor den voksende gruppen av «flyskamme»-reisende.

Men luksusoperatørene tar det et steg videre enn regnestykket alene. Venice Simplon-Orient-Express er allerede koblet til elektrisk strøm langs store deler av sin europeiske rute, og Belmond har offentlig forpliktet seg til å fase ut diesellokomotivene innen 2028 der infrastrukturen på rutekorridorene tillater det. Rocky Mountaineer i Canada har lansert et program for kjøp av klimakvoter for all gjenværende utslipp fra dieseloperasjoner, og de investerer aktivt i lokale bevarings- og restaureringsprosjekter langs jernbanekorridorene i British Columbia. Luksusreisende i 2027 vil i stadig større grad velge tog over fly — ikke bare fordi det er mer romantisk, men fordi det er det ansvarlige valget som harmonerer med verdiene de ønsker å leve etter.

Den nye generasjonen luksustogentusiaster er dessuten opptatt av lokalsamfunnene langs rutene, og forventer at operatørene tar et genuint ansvar for de menneskene og stedene de passerer gjennom. Mange operatører har inngått partnerskap med lokale kunsthåndverkere, matprodusenter og guider for å sikre at inntektene fra turismen faktisk tilfaller de som bor langs sporene og ikke forsvinner ut av regionen. Rovos Rail i Sør-Afrika er et internasjonalt forbilde her: de bruker lokale leverandører for så godt som all mat ombord, inkludert viner fra Western Cape-vingårder og kjøtt fra familieeide gårder i Limpopo, og av-tog-ekskursjoner ledes alltid av lokalt ansatte guider som kjenner terrenget og kulturen ut og inn. Det er en modell som andre operatører nå kopierer aktivt, og som av bransjens egne spåmenn forventes å bli en etablert standard innen 2027.

Praktiske råd for togentusiaster som vil oppleve det beste

For den uinnvidde kan luksustogverdenen virke overveldende, og det er lett å gå glipp av de beste opplevelsene uten riktig veiledning fra de som kjenner systemet. Det aller viktigste rådet er å booke tidlig — og med tidlig mener erfarne togentusiaster gjerne 12–18 måneder i forveien for de mest populære rutene og avgangene. Venice Simplon-Orient-Express selger ut sine beste suiter til jule- og nyttårsavganger allerede i januar samme år, og The Ghans populære «Festive Season»-avganger er konsekvent fullbooket lenge før de fleste reisende har begynt å tenke på neste ferie. Det hjelper mye å abonnere på de respektive togenes offisielle nyhetsbrev og følge dem tett på sosiale medier for å snappe opp restplasser, kansellerte bookinger og sesongspesialtilbud.

Valg av kupé og reiserute er neste kritiske avgjørelse, og her kan valgene ha enorm innvirkning på den totale opplevelsen. De fleste luksustog tilbyr flere klasser eller romtyper, og forskjellen mellom en standardkabinett og en storsuite kan lett være på titusener av kroner — men ikke alltid proporsjonalt mer i opplevelsesverdi. For en førstegangsreisende kan det lønne seg å starte med en mellomklassekupé på en kortere strekning — for eksempel en nattreise med Venice Simplon-Orient-Express fra Paris til Milano — for å smake på konseptet og evaluere om du virkelig trives med toglivet før du investerer i de lengste og dyreste turene på listen. Noen oppdager nemlig at 24 timer i en sving liten kupé er mer klaustrofobisk enn romantisk, og det er bedre å finne det ut på en korttur enn halvveis gjennom Trans-Siberia.

Togentusiaster vet også at sesong og timing er avgjørende for å oppleve de legendariske rutene på sitt aller beste. Glacier Express er vakreste i januar–februar med snødekkede alper og vinterstillhet, og i juli–august når det alpine sommerlyset koker over grønne fjellplatåer og blomstrende enger. The Ghan er mest spektakulær i juni–august, når midtvinternatt-kjølig vær demper varmen fra outbacken og gjør dagene langs sporet til en behagelig vandring gjennom rød jord og acaciatrær. Et siste insidertips fra de aller mest erfarne: det er alltid verdt å betale litt ekstra for riktig side av toget — den siden som vender mot de mest ikoniske utsiktene på den aktuelle ruten, og som etter tolv timers kjøring gjerne setter seg fast som et levende panoramabilde i hukommelsen din for alltid.

Jernbanens renessanse: En ny gullalder er i emning

Det er fristende å avfeie luksustoget som en nostalgisk anakronisme, et nisjilbudt skreddersydd for en smal elite med ubegrenset tid og penger som søker å gjenskape en romantisert fortid. Men den dypere trenden peker i en annen og mer interessant retning: jernbanen, og spesielt luksustogene, er i ferd med å bli et samlende svar på en av vår tids store reiselivsutfordringer. Flyskam er et begrep som har slått rot i Europa — særlig i Skandinavia der klimadebattens løft har gitt reisemønsteret et skift — og vi ser en betydelig og dokumentert vekst i antall reisende som velger nattog til kontinentet fremfor fly. Sverige har sett en dramatisk økning i nattogbilletter til Berlin og Brussel siden 2022, og fra 2026 er direktetog mellom Stockholm og Amsterdam planlagt og delvis finansiert av EU-midler.

Det kulturelle øyeblikket for togreise er dessuten riktig på en måte det sjelden har vært. Bøker som Monisha Rajesh' «Around the World in 80 Trains» ble en internasjonal bestselger og introduserte jernbaneentusiasmen for et yngre publikum som aldri hadde tenkt på tog som annet enn pendlertransport, mens filmer som Wes Andersons «The Darjeeling Limited» og den nylig relanserte Agatha Christie-filmrekken har plantet en romantisk togdrøm med full estetisk overbevisning i en ny generasjon filmkikere. Sosiale medier forsterker effekten kraftig og umiddelbart: bilder fra mahognipanerte kupéer på Orient Express, videoer av solen som synker bak Matterhorn sett fra Glacier Express, og livsstilsinnhold fra dedikerte luksustogentusiastreisers eventyr skaper et drømmebilde som tiltrekker nye fans i hopetall. Plattformer som Seat61.com og utallige YouTube-kanaler dedikert til togreise har skapt en global subkultur med millioner av aktive tilhengere på alle kontinenter.

I 2027 vil luksustoget altså ikke være et reisemiddel som kjemper for å overleve i markedets randsone — det vil vokse, med nye operatører, nye ruter, ny teknologi og et stadig bredere og yngre publikum som oppdager at det finnes et alternativ til flysetets standardiserte fremmedgjøring. De klassiske togene som Orient Express og Rovos Rail vil fortsette å definere og heve lista for hva eksklusiv jernbanereise kan bety, mens en ny generasjon tog bringer opplevelsen til nye markeder, nye landskap og nye publikumsgrupper som aldri visste de trengte dette. Det er noe dypt menneskelig ved det å reise på skinner gjennom et kontinent med nok tid til virkelig å se det, tenke på det og snakke med medpassasjerene om hva som beveger seg der ute og der inne. I en verden der alt skjer raskere og raskere, tilbyr luksustoget det rake motsatte: en bevisst og vakker nedbremsing, en feiring av reisens kunst over ankomstens effektivitet. Og det er kanskje den aller viktigste grunnen til at jernbanen — etter mer enn 150 år — fortsatt fascinerer, begeistrer og lokker eventyrere av alle slag mot plattformene.