Lupus: Autoimmun sykdom du bør kjenne til

Hva er lupus?

Systemisk lupus erythematosus (SLE), vanligvis bare kalt lupus, er en kronisk autoimmun sykdom der immunsystemet feiler og begynner å angripe kroppens egne vev og organer. I stedet for å bekjempe fremmede organismer som bakterier og virus, produserer immunsystemet antistoffer rettet mot kroppens egne celler – særlig cellekjernene (antinukleære antistoffer, ANA).

Lupus er en systemisk sykdom som kan påvirke nær sagt alle organsystemer: hud, ledd, nyrer, hjerte, lunger, hjerne og blodlegemer. Sykdomsforløpet er preget av perioder med oppbluss (flares) etterfulgt av remisjon. Lupus er langt vanligere hos kvinner, særlig i fertil alder, og rammer oftere kvinner med afrikansk, asiatisk og latinamerikansk bakgrunn.

Symptomer – fra hud til indre organer

Lupus er kjent som "den store imitatoren" fordi symptomene er svært varierte og kan likne mange andre sykdommer. Vanlige symptomer inkluderer:

• Sommerfuglutslett – rødt utslett over nesen og kinnene (klassisk, men forekommer ikke hos alle)
• Lysoverfølsomhet – utslett og symptomforverring ved sollys
• Leddsmerter og leddstivhet – ofte symmetrisk, ligner revmatoid artritt
• Utmattelse – dyp, vedvarende tretthet
• Håravfall
• Munn- og nesemunnssår
• Nyrebetennelse (lupusnefritt) – opptrer hos 50 % og er alvorlig
• Serositt – betennelse i hinnene rundt hjerte og lunger
• Nevrologiske symptomer – hodepine, anfall, kognitiv svikt
• Blodforandringer – anemi, lavt blodplatetall, leukopeni

Diagnostisering – en krevende prosess

Diagnosen lupus kan ta lang tid fordi symptomene er svært variable og likner på mange andre tilstander. Legen bruker en kombinasjon av klinisk vurdering, laboratorietester og bildediagnostikk. De viktigste blodprøvene er ANA (antinukleære antistoffer), anti-dsDNA og anti-Sm. Positive ANA finnes hos over 95 % av lupuspasienter, men kan også forekomme ved andre tilstander.

American College of Rheumatology og EULAR har utarbeidet klassifikasjonskriterier som brukes i klinisk praksis. Diagnosen stilles vanligvis av en revmatolog. Det er viktig å overvåke nyrene jevnlig med urinprøver og blodprøver, da lupusnefritt er en av de alvorligste komplikasjonene.

"Lupus er en sykdom med tusen ansikter. Ingen to pasienter er like, og behandlingen må skreddersys individuelt. Tidlig diagnose og riktig behandling er nøkkelen til å bevare organfunksjonen."

Tall og fakta om lupus

Lupus er relativt sjeldent, men konsekvensene for den enkelte kan være alvorlige.

Behandling av lupus

Det finnes ingen kur for lupus, men sykdommen kan kontrolleres godt med riktig behandling. Hydroksyklorokin (Plaquenil) er basisbehandlingen for nesten alle lupuspasienter – det reduserer hyppigheten og alvorlighetsgraden av oppbluss og beskytter mot organskade over tid. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) brukes mot ledd- og muskelsmerter.

Ved organinvolvering brukes kortikosteroider (prednison) og immunsuppressiva som azatioprin, mykofenolat eller cyklofosfamid. Belimumab (Benlysta) er et nyere biologisk legemiddel godkjent spesielt for lupus. Behandlingsmålet er å oppnå remisjon og unngå organskade på lang sikt. Tett oppfølging hos revmatolog er nødvendig.

Livsstil og egenhjelp ved lupus

Solbeskyttelse er avgjørende for lupuspasienter, da UV-stråling kan utløse oppbluss. Bruk solkrem (minimum SPF 50), beskyttende klær og unngå direkte sollys midt på dagen. Vaksinasjon er viktig fordi immunsuppressiv behandling øker infeksjonsrisikoen – men levende vaksiner bør unngås. Diskuter vaksinasjonsstatus med legen.

Regelmessig, moderat mosjon bidrar til å redusere utmattelse og bevare muskelfunksjon. Unngå røyking – det øker aktiviteten av sykdommen og risikoen for hjerte-karsykdom. Ha en god dialog med arbeidsplassen om tilrettelegging i perioder med oppbluss. Kontakt Lupus Norge for pasientstøtte og informasjon.

Graviditet og lupus

Lupus øker risikoen for komplikasjoner under graviditet, inkludert preeklampsi, for tidlig fødsel og tap av foster. Likevel kan mange kvinner med lupus gjennomføre graviditet med god utgang dersom sykdommen er i remisjon og behandlingen optimaliseres. Graviditet bør planlegges i samarbeid med revmatolog og fødselslege.

Anti-Ro/SSA og anti-La/SSB antistoffer kan i sjeldne tilfeller gi neonatal lupus eller medfødt hjerteblokk hos barnet. Hydroksyklorokin er trygt i graviditet og bør videreføres. Det er viktig å råde seg alltid med lege og spesialist, særlig ved graviditetsønske.