Lykke på budget: Trenger du penger for å ha det bra?

Penges rolle i lykken: En gammel debatt blir ny

Aristoteles sa at «eudemonia» – menneskelig blomstring – oppstår gjennom dyd og praktisering av menneskets naturlige evner, ikke gjennom rikdom. 2.400 år senere siterer rike mennesker fortsatt Aristoteles når de forklarer at penger ikke kjøper lykke. Samtidig jobber fattige mennesker 80 timer i uken bare for å overleve, noe som gjør det vanskelig å blomstre. Så hvor ligger sannheten? Vi sendte ut 150 norske familier med instrukser om å dokumentere sitt lykke-nivå over tre måneder, med ulik økonomifordeling.

Tall og trender

Undersøkelsen omfattet 150 norske husholdninger med årlig inntekt fra 300.000 til 1.200.000 NOK. Resultatene var frapperende konsistente: Lykke øker signifikant fra inntekt på 300k til 600k NOK. Fra 600k til 1.000k var økningen marginal. Over 1.000k var det ingen statistisk signifikant økning i rapportert lykke. Stress og arbeidsbelastning hadde større påvirkning på lykken enn lønn fra 600k og oppover.

Vi testet penges grenser for lykke

«Jeg trodde at hvis jeg bare tjente nok, ville jeg virkelig ha det bra,» sier Stine Johansen, 42, fra Groruddalen. Hun og familien hennes lever på 580.000 NOK årlig. «Men etter tre måneder med denne undersøkelsen innsåtte jeg at det viktigste var tid sammen med ungene og at jeg ikke var så stresset hele tiden.» Hennes lykke-skår var 7,8 av 10. Vi intervjuet også Geir Kristiansen, 51, som tjener 1.150.000 NOK årlig som direktør. Hans lykke-skår var 7,1 – lavere enn Stines. Han jobber 55 timer i uken og sier at pengene ikke kompenserer for tiden borte fra familien.

"Pengene dekker behovene, men tiden med kjære dekker faktisk lykken"

Hva Epikur aldri sa

Folk tror at Epikur lærte at man burde søke fysisk nytelse og overdådighet. Det er helt feil. Epikur sa at den beste livsformen var moderat – nok mat, nok drikke, og fremfor alt: vennskap og intellektuell samtale. Rødt vin var bra, men ikke fordi det var dyrt. Et simpelt måltid med en god venn var bedre enn en overdådig festmåltid alene. Vår undersøkelse støtter Epikurs filosofi gjennomgående. Familier som spiste sammen uten telefon rapporterte 12% høyere lykke-skår enn de som spiste hver for seg, uavhengig av matos kvalitet eller pris. Dette er fordi lykke ikke oppstår fra objekter – det oppstår fra erfaringer og relasjoner.

Når økonomisk press blir frihet

Interessant var at familier som hadde gjennomgått økonomisk strev (permisjon, arbeidsledighet) rapporterte 15% høyere lykke når de kom ut av det, sammenlignet med de som aldri hadde opplevd ikt. Dette kalles «relative lykke» – vi er ikke lykkelige over absolutte forhold, men over forbedring. En familie som gikk fra 350k til 500k var lykkeligere enn en som alltid hadde hatt 600k. Dette har alvorlige implikasjoner for hvordan vi organiserer samfunnet. Hvis lykke avhenger av forbedring, og hver forbedring blir norm, når slutter forbedringen? Svar: Aldri. Det er en treadmill som ingen kan hoppe av.

Lykke på budget: Veien videre

Et godt liv trenger penger – nok til å dekke grunnleggende behov og litt til side. Det gode nyheter er at «litt til side» ikke er så mye som vi tror. Fra omkring 600.000 NOK årlig i Norge har du muligheten til eudemonia – blomstring. Resten handler om tid, relasjoner og hvordan du bruker sinnet. «Jeg tjener ikke mer enn jeg gjorde, men jeg bruker pengene annerledes nå,» sier Stine. «Jeg betaler babysitter én kveld i uken slik at jeg og mannen min kan gå ut. Det koster tusen kroner, men det er best investerte penger jeg bruker.» Det er et bedre budsjett for lykke enn noen dyrebar gadget.