Lykke versus glede: Hva Sokrates mente var veien

Sokrates ante ikke svaret

I Platon's dialoger sitter Sokrates ofte og stiller spørsmål til folkene rundt seg. Et av hans favorittspørsmål var: Hva er lykke? Og gang på gang ender han opp med å vise at ingen egentlig vet.

Lykke har fascinert filosofer i over 2000 år. Det finnes ikke mindre enn hundre teorier om hva det egentlig er—er det et følelse, en tilstand, eller noe som skal vare hele livet?

I dag skal vi dykke ned i noen av de mest innflytelsesrike teorierne som har dannet vår forståelse av et godt liv. Fra det gamle Hellas til moderne psykologi.

Tall og trender

Moderne forskning på lykke viser interessante funn:

Aristoteles: Blomstring gjennom dyd

Aristoteles var ikke ute etter å definere en følelse. For ham handlet lykke om eudaimonia—en tilstand der mennesket blomstrer fullt ut. Det oppnår man ved å utvikle dyd gjennom vane og praksis.

For Aristoteles var en lykkelig person noen som hadde oppnådd sin menneskelighet på sitt beste. Vår oppgave var å oppfylle menneskets naturlige formål så fullstendig som mulig.

Det betyr ikke at lykkige mennesker aldri er triste. Det betyr bare at de har funnet dypere mening og formål i livet sitt gjennom dydige handlinger.

Stoikerne: Fred gjennom akseptans

Hundre år senere kom stoikerne til en helt annen konklusjon. For Marcus Aurelius og Epictetus handlet lykke ikke om blomstring—det handlet om å akseptere det du ikke kan kontrollere.

Stoikerne mente at lykke kommer fra indre fred, ikke fra ytre omstendigheter. En slave kunne være lykkelig, og en konge kunne være ulykkelig, fordi lykken avhenger av sinnet—ikke av rikdom eller status.

Dette var revolusjonært. Det mente at lykkelse ikke var avhengig av at verden var slik du ønsket, men av at ditt sinn var i harmoni med verden slik den faktisk er.

Moderne psykologi: Lykke som målbar

I dag har psykologer begynt å måle lykke. De snakker om 'subjektivt velvære', 'livstilfredshet' og 'emosjonell balanse'. Moderne forskning viser at lykke ikke er ett ting, men en kombinasjon av flere faktorer.

Forskning av folk som Mihaly Csikszentmihalyi viser at mennesker er mest lykkelige når de er helt oppfylt av en aktivitet—en tilstand han kaller 'flow'. Det er når utfordringen matcher dine ferdigheter perfekt.

Andre forskere fokuserer på forhold, meningsfullhet, helse og autonomi. De sier at lykke ikke er et mål, men et resultat av å leve en balansert og meningsfull tilværelse.

Hva lærer vi av alle disse teoriene?

Det som slår meg ved å lese gjennom alle disse filosofiene er at de kanskje ikke er så uenige som de ser ut til. Aristoteles ville satt pris på flow som blomstring. Stoikerne ville sett verdien i indre kontroll.

Kanskje er lykke ikke ett svar, men en prosess. Kanskje handler det om å gjøre det beste du kan ut av det liv du har, akseptere det du ikke kan kontrollere, og finne flow i aktiviteter som betyr noe.

Det Sokrates mente var at spørsmålet var viktigere enn svaret. For ved å spørre om hva som gjør oss lykkelige, begynner vi å tenke på hva som egentlig betyr noe.