Hva er et godt liv? Lykkefilosofi i Norge

Nord-europeisk filosofi om lykke

Hva er et godt liv? Spørsmålet har plaget mennesker siden Sokrates. Men hva som gjør livet «godt» er ikke universelt. I Hellas handlet det om dyd og fornuft. I Norge handlet det om noe annet.

En norsk filosof ville aldri sagt at lykke oppnås gjennom rikdom eller berømmelse. En norsk filosof ville si: lykke oppnås gjennom enkelthet, uavhengighet, og forbindelse til naturen og andre mennesker. Denne filosofien kommer fra vår historie, vår klima, og vår kultur.

I dag, når nordmenn rapporterer at de er lykkelige, og når Norge topper lykkelister verden rundt, er det verdt å spørre: hva holder vi egentlig at vi gjør annerledes?

Norsk filosofisk tradisjon

Henrik Ibsen skrev «Et dukkehjem» i 1879. Han stilte spørsmål: Hva gjør Nora lykkelig? Svaret hans var ikke «å være en god kone». Det var «å være et menneske — først og fremst». At Nora må finne seg selv før hun kan være lykkelig. Dette var radikal tenking.

Edvard Munch skrev om angst, isolasjon, og søken etter mening. Hans kunst var et uttrykk av det norske spørsmålet: Hva gjør livet meningsfullt når alt rundt deg er mørkt?

Arne Garborg skrev om menneskets forhold til naturen og samfunnet. Hans idé var at lykke oppstår når mennesket finner balanse mellom sitt indre selv, sitt forhold til naturen, og sitt forhold til samfunnet.

Tall og trender

Norske studier viser hvordan nordmenn prioriterer lykke.

Moderne norsk lykkefilosofi

Dagens norske filosofer bygger videre på denne tradisjonen. Det handler ikke bare om hedone eller eudaimonia. Det handler om «human flourishing» — å blomstre.

For en nordmann betyr det å blomstre: å ha autonomi (friheten til å bestemme over eget liv), å ha kompetanse (kunnskapen til å gjøre det du setter deg for), og å ha tilhørighet (å føle deg som en del av et fellesskap). Dette er ikke konkurrerende brikker. De henger sammen.

Når en nordmann arbeider 37,5 timer i uka og har fem uker ferie, er det ikke fordi arbeidsgiveren er snill. Det er fordi vår filosofi sier: å ha tid til familie, til friluftsliv, til å tenke — det er en del av et godt liv.

Slik vises det i norsk hverdag

I Skandinavia er det lavere lønnsforskjell mellom ledere og ansatte enn i Amerika. Grunnen? Vi tror ikke at ett menneske skal tjene 50 ganger hva en annen tjener. Vi tror på solidaritet.

Nordmenn har ikke de største husene i verden, men de er koselige. En nordmann prioriterer tid med barn over overtid. Vi prioriterer natur over dynebelter. Vi prioriterer sanking av bær og sopp over kjøp av eksotiske varer.

Dette handler om prioriteringer. En person som jobber 12 timer daglig for å kjøpe en seilbåt, mens han mister tiden med sine barn, har — ifølge norsk filosofi — ikke gjort et godt valg.

Fra en moderne norsk filosof

Nordmenn forstår at lykke ikke oppnås gjennom akkumulasjon.

"«Nordmenn forstår at lykke ikke oppnås gjennom akkumulasjon. Det oppnås gjennom frihet, tilhørighet, og mening. Vi holder oss selv til disse standardene, og det gjør oss mindre anspente enn mennesker andre steder.»"