Maglev og svevende tog — Fremtiden for jernbanen?

Magnetisk levitasjon — Det er mulig

Når du først ser et maglev-tog som svever over skinnene, blir det klart at dette ikke er vanlig jernbanetransport. Det finnes ingen fysisk kontakt mellom toget og sporet — toget holdes oppe av kraftige magneter som skaper en leviterende effekt. Teknologien kalles magnetisk levitasjon, eller maglev, og det er ikke lenger science fiction. Japan og Kina har allerede operativ maglev-teknologi, og flere land planlegger ekspansjoner.

I Shanghai kjører maglev-tog på 460 kilometer i timen — en hastighet som får tradisjonelle tog til å virke som dinosaurer. Teknologien er basert på elektromagnetisme, hvor sterke magneter på toget og sporet arbeider sammen for å skape både opphev- og fremdriftskraften. Resultatet er transport uten vibrasjon, støy eller slitasje på mekaniske deler. For passasjerer som reiser med maglev første gang, er opplevelsen ofte beskrevet som nær-magisk.

Tall og trender

Maglev-teknologien har slått nye rekorder og tiltrekker seg økende investering fra både private og offentlige kilder verden over.

Hvordan fungerer maglev egentlig?

Maglev-systemet fungerer ved at sterke supraledende magneter installert under og på sidene av toget samhandler med elektromagneter i sporet. Når strøm sendes gjennom spolen, skaper den et magnetfelt som både løfter toget (vanligvis 10 centimeter fra sporet) og skyver det framover. Siden det ikke er fysisk kontakt, er det ingen friksjon som bremser toget ned. Systemet er også mer miljøvennlig enn bensinbasert transport, spesielt hvis elektrisiteten kommer fra fornybare kilder.

"Det er egentlig ganske elegant når man forstår det. Vi bruker elektromagneter både til å løfte toget og til å drive det framover. Det er som å ha et uendelig antall små magnetiske 'trinn' som toget 'hopper' over."

Gjennomslag i Asia — Japan og Kina leder an

Japan var faktisk først ut med kommersiell maglev-teknologi, men det var Shanghai som skapte det første virkelig imponerende systemet når Transrapid åpnet i 2002. Idag er Kina det landet som satser mest aggressivt på maglev-ekspansjon, med flere ambisjøse prosjekter under utvikling. Japan planlegger en 500 kilometer lang Tokyo-Osaka maglev-linje som forventes åpnet i 2027 og vil redusere reisetiden fra to timer og femten minutter til bare 67 minutter.

Tyskland har også lange planer, men har møtt økonomiske hindringer. Sør-Korea kjører test av sin eget maglev-system, og selv USA har tatt små skritt. Investeringskostnadene er astronomiske — Tyskland estimerer omkring 25 milliarder euro for sin Berlin-München-strekke.

Kan Norge få maglev-tog?

For Norge ligger maglev-ekspansjonen nok i en fjern framtid. Investeringskostnadene ville være enorme, og Norge har allerede investert massivt i tradisjonelle tog som Flirtino. Avstander og befolkningstetthet er annerledes i Norge enn i Japan og Kina — det er ikke nødvendigvis lønnsomt å investere i ultramoderne tog når passasjertallene er lavere.

Derimot jobber Bane NOR kontinuerlig med å oppgradere eksisterende jernbaneinfrastruktur. Høyhastighetstog som Flirtino oppnår hastigheter på opptil 250 km/t, som er solid og rimelig kostnadseffektivt for norske forhold. Kanskje et mindre ambisjøst steg — som franskmennenes TGV-system — ville være mer realistisk for Skandinavia før vi snakker om maglev.

Fra science fiction til virkelighet

Maglev-tog representerer et paradigmeskifte i hvordan vi tenker på transport. Hastigheter som konkurrerer med fly, null vibrasjon, minimalt miljøfotavtrykk — alt dette blir mulig. Samtidig må vi anerkjenne at teknologien fortsatt er relativt ny og at kostnadseffektiviteten er en stor utfordring.

Når det er sagt, ser trenden verden over at flere og flere land investerer i maglev-infrastruktur, og det er rimelig å forvente at kostnadene vil gå ned ettersom teknologien blir mer utbredt. Om Norge blir en del av maglev-revolusjonen eller ikke, er det ingen tvil om at denne teknologien representerer framtiden for ekspresstransport på lange strekninger.