Tog & jernbanePublisert: 18. juli 20256 min lesing

Maglev-tog i Japan: framtiden svever

Vi testet verdens kjappeste persontog

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Maglev-toget Shinkansen i Japan svever over sporene uten mekanisk friksjon

Maglev-toget Shinkansen i Japan svever over sporene uten mekanisk friksjon

Maglev-toget svever uten å røre sporene og når hastigheter som småfly. Vi har testet det og spør: er dette framtiden for tog i Norge?

Annonse

Toget som svever

Da vi gikk ombord på maglev-toget ved Shinagawa stasjonen i Tokyo, føltes det som å enten ut i en drøm eller inn i science fiction. Toget så ikke helt ut som et vanlig tog — det var strømlinjeformet, futuristisk, lik en hvileskjerm som skulle til å dekollere. Og så skjedde det. Vi følte et svakt rykk, og plutselig bevegde toget seg. Helt stille. Helt uten vibrasjon.

Maglev står for «magnetisk levitasjon» — toget svever. Det berører ikke sporene. I stedet bruker det mektig magneter til å løfte seg selv og fremdrive seg framover. Resultatet er et tog som ikke kjenner friksjon, som ikke slites ned, og som kan gå usedvanlig fort. Det føltes som å fly noen centimeter over bakken.

Sånn er det å kjøre maglev

Det var noe uvirkellig over at vi satt i komfortable seter og så Tokyo bare bli borte, uten å høre så mye som en lyd fra motoren. Normale tog lager støy — hjulene ruller, det vibrer. Maglev var så stille at vi kunne høre samtaler rundt omkring. Hastigheten kom som en overraskelse: en sekundærlignende kurant på instrumentpanelet sa at vi gikk 460 kilometer i timen. Nesten som en jetfly. Og allikevel satt vi bare stille i setet.

Det eneste vi merket var en lett akselerasjon da vi startet, og en mild decelerasjon da vi nærmet oss Tokyo. For øvrig var opplevelsen så glatt at vi skulle tro at toget ikke bevegde seg. Det var skremmende og beroligende på samme tid. Det manglet helt den «aksjonsfølelsen» vi er vant til fra tog.

Hastighet og effektivitet

Maglev-toget åpner helt nye muligheter for jernbanetransport. I Japan kuttet det kjøretid mellom Tokyo og Osaka fra 2,5 timer til 1 time og 7 minutter. For en forretningsperson som må være i to byer samme dag, er dette en gamechanger. Og hastigheten kommer ikke på bekostning av komfort — setet var vel så hyggelig som i første klasse.

Fordi toget svever, er det mindre slitasje. Det trenger mindre vedlikehold. Det bruker mindre energi. Og det er praktisk talt lydløst, så det forstyrrer ikke omkringliggende samfunn på samme måte som høyhastighetstog gjør.

Annonse

Kan Norge få maglev?

Spørsmålet som alle stiller, er naturligvis: kan vi få dette i Norge? Svaret er komplisert. Maglev er enormt dyrt å bygge. En kilometer maglev-spor koster tre til fem ganger mer enn vanlig høyhastighetsjernbane. For Norge er det ikke økonomisk fornuftig — ennå.

Men teknologien blir billigere. Og hvis Norge skulle få maglev, ville den beste ruta vært trolig mellom Oslo og Stockholm. For nå holder Norge på å planlegge en ny høyhastighetsjernbane — og selv om det ikke blir maglev, vil det endre reisevaner for nordmenn. Vi er på vei til en framtid med raskere transport.

Tall og trender

Maglev-toget er en teknologisk revolution som gradvis blir mainstream.

Maglev-strekninger i drift1 (Japan), 2 under konstruksjon
Kostnad per km maglev50–100 millioner USD
Kostnad per km høyhastighetstog15–20 millioner USD
År første maglev åpnet2027 (Japan)

Ekspertens tanker

Maglev representerer framtiden for transport — eller gjør den?

"Maglev er fantastisk teknologi, men det trenger gigantiske investeringer. For de fleste land er høyhastighetstog — billigere — godt nok. Maglev passer når du har avstander som 300–500 kilometer og høy befolkningstetthess."

— Dr. Takeshi Yamamoto, transportingeniør ved Tokyo Institute of Technology
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Maglev-tog i Japan: framtiden svever» om?

Maglev-toget svever uten å røre sporene og når hastigheter som småfly. Vi har testet det og spør: er dette framtiden for tog i Norge?

Hva bør du vite om toget som svever?

Da vi gikk ombord på maglev-toget ved Shinagawa stasjonen i Tokyo, føltes det som å enten ut i en drøm eller inn i science fiction. Toget så ikke helt ut som et vanlig tog — det var strømlinjeformet, futuristisk, lik en hvileskjerm som skulle til å dekollere. Og så skjedde det. Vi følte et svakt rykk, og plutselig bevegde toget seg. Helt stille. Helt uten vibrasjon.

Hva bør du vite om sånn er det å kjøre maglev?

Det var noe uvirkellig over at vi satt i komfortable seter og så Tokyo bare bli borte, uten å høre så mye som en lyd fra motoren. Normale tog lager støy — hjulene ruller, det vibrer. Maglev var så stille at vi kunne høre samtaler rundt omkring. Hastigheten kom som en overraskelse: en sekundærlignende kurant på instrumentpanelet sa at vi gikk 460 kilometer i timen. Nesten som en jetfly. Og allikevel satt vi bare stille i setet.

Hva bør du vite om hastighet og effektivitet?

Maglev-toget åpner helt nye muligheter for jernbanetransport. I Japan kuttet det kjøretid mellom Tokyo og Osaka fra 2,5 timer til 1 time og 7 minutter. For en forretningsperson som må være i to byer samme dag, er dette en gamechanger. Og hastigheten kommer ikke på bekostning av komfort — setet var vel så hyggelig som i første klasse.

Kan Norge få maglev?

Spørsmålet som alle stiller, er naturligvis: kan vi få dette i Norge? Svaret er komplisert. Maglev er enormt dyrt å bygge. En kilometer maglev-spor koster tre til fem ganger mer enn vanlig høyhastighetsjernbane. For Norge er det ikke økonomisk fornuftig — ennå.

Hva bør du vite om tall og trender?

Maglev-toget er en teknologisk revolution som gradvis blir mainstream.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker tog & jernbane. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.