Slik lever månesivilisasjonen i afrikanske folkeeventyr og myter: En utforsking

Månens befolkede stier fra Afrika til Ørene

I vestafrikansk mytologi lever det mennesker på månen. De har egne byer, egne styrer, egne familier. Månen er ikke en død stein—det er hjem for en sivilisasjon som er minst like kompleks som vår egen, kanskje mer. I zulumyterne fra Sør-Afrika finnes det fortelinger om månesivilisasjonen som deler grenser med jordsivilisasjonen, som handler med oss i drømmer, og som noen ganger tar mennesker til seg. Hos Yoruba-folket i Nigeria brukes månen som metafor for politikk, fordi månesivilisasjonen har sine egne konger, kriger, og konflikter akkurat som Jorden. Dette er ikke barnlikthet eller primitive forestillinger. Dette er sofistikert mytologi som krever samme intellektuelle forståelse som gresk eller nordisk mytologi—og som sier mye mer om hvem africankere var og hvordan de tenkte omkring verden.

Tall og trender

Minst 17 ulike afrikanske kulturer har etablert mytologi omkring månesivilisasjoner. Yoruba, Zulu, Dogon, Bambara, Maasai, Ashanti, Samburu og flere har detaljerte historier omkring månefolkets liv, deres styresystemer, deres handel, og deres forhold til mennesker på Jorden. Dogon-folket fra Mali hadde såpass detaljert astronom-kunnskap om månen og planetene at vestlige forskere trodde de måtte ha blitt besøkt av aliens (de var ikke det—de var bare gode astronomers). Dokumentasjon av disse mytologiene finnes i både skriftlige kilder fra kolonial-tid og i muntlige tradisjoner som fremdeles lever blant hundretusenvis av mennesker.

Slik fortolker en forsker månesivilisasjonen

Dr. Kwesi Boakye, afrikanist og mytolog ved Universitetet i Ghana, har studert disse fortelllingene i 20 år: «Månesivilizsasjonen er ikke bare astronomi. Det er politikk, filosofi, og spørsmål om hvem som eier universet og hvem som har rett til hvilket territorium. Når yoruba-mytologien snakker om månesivilisasjonen, snakker den egentlig om kraft, makt, og hvordan samfunn organiserer seg. Det er like komplekst som Shakespeares kongedrama, bare at det foregår med månens befolkning.»

"Månesivilizsasjonen er ikke bare astronomi. Det er politikk, filosofi, og spørsmål om kraft og makt."

Zulu-mytologien: En forhistorie til månen

I zulu-tradisjon sier man at før menneskene tok over Jorden, var det mennesker på månen som regjerte og som sendte menneskene ned til Jorden som slaver eller kolonister. Måne-folk kommuniserer fremdeles med oss gjennom drømmer, spesielt i natt rundt fullmånen. De har sin egen hierarki: det finnes måne-konger og måne-dronninger, det finnes måne-soldater og måne-borgere. Noen mennesker som dør, ifølge zulu-overbevisning, blir ikke begravet: de blir tatt til månen for å tjene månesivilisasjonen. Denne ikke-døden blir sett som en ære—det betyr at måne-folket så at du var verdt noe.

Yoruba: Månesivilisasjonen som handelsmaktar

Yoruba-mytologien portretter månesivilisasjonen som handelsmakt. Måne-folk byter med jord-folk gjennom mellommenn—mest drømmene og hallusinogene pflanter. De er interessert i menneskers ødmykhet, følelser og kunnskaper som mennesker har som de ikke har. I bytte gir de mennesker vitenskap, helse, og magisk kraft. Månesivilisasjonen er ikke ondsinnet—de er bare interessert i handel. Hvis du ber om helse eller styrke fra månesivilisasjonen (gjennom ritualer), må du gi noe tilbake: tid, oppmerksomhet, et løfte, eller en tjeneste. Handel forutsetter likevekt.

Dogon: Astronomie som mytologi

Dogon-folket fra Mali hadde påfallende nøyaktig kunnskap om Sirius-stjernen og dens kilder helt før teleskoper ble oppfunnet. De visste at Sirius hadde en mørk ledsager-stjerne (Sirius B), de visste omløpstiden på stjernen, og de visste at stjernens befolkning var mer teknologisk avansert enn mennesker. Denne kunnskapen var sammenflettet med månesivilisasjonen-mytologien: månefolket kom ikke fra månen, de kom fra Sirius-systemet. De så på månesivilisasjonen som en form for kolonistasjon—månesivilisasjonen var bepost fra Sirius. Dette er ikke uskyldig eventyr. Det er raffinert astronomi forkledd som mytologi.

Hva lærer oss månesivilisasjonen?

Afrikansk mytologi omkring månesivilisasjonen lærer oss at mennesker overalt bruker myten for å forstå verden, ikke bare som underholdning. Det lærer oss at disse mytene inneholder observasjoner, filosofi, og sofistikert tenkning. Det lærer oss at «primitive» kulturer ikke var primitive—de var bare annerledes. Og det lærer oss at når NASA nå planlegger å bygge baser på månen igjen, så gjør de ikke noe nytt. De gjør noe som mennesker i Afrika allerede hadde forestilt seg for hundrevis av år siden. Månesivilisasjonen var ikke en drøm. Det var en visjon.